Sju morgener med muldyrenes glade vrinsk, sju dager med deres lette steg under tunge bører enten stien var bratt opp eller ned, sju kvelder med snavling i muleposen og sju netter med lyder fra beiting eller mystiske snøft. Like urørlige og uanfektede enten sterke menn dynget dem ned med vandrernes telt, sekker, mat, serviser, kokekar, madrasser, vannkanner eller vi matet dem med appelsinskall. Ikke rart at jeg våknet en natt av et pustende muldyr utenfor veggen hjemme. Men denne gangen var det vinden som pisket snøen rundt husjørnet. Vinteren kom til Dombås samme dag som jeg ankom overfylt av inntrykk fra berbernes verden i Atlasfjellene og «ørkenens juvel» Marrakech. I dag tenker jeg mest på de gode og trofaste muldyrene som lot oss vandre med bare en dagstursekk.
29 oktober 2012
Muldyrdrøm
Sju morgener med muldyrenes glade vrinsk, sju dager med deres lette steg under tunge bører enten stien var bratt opp eller ned, sju kvelder med snavling i muleposen og sju netter med lyder fra beiting eller mystiske snøft. Like urørlige og uanfektede enten sterke menn dynget dem ned med vandrernes telt, sekker, mat, serviser, kokekar, madrasser, vannkanner eller vi matet dem med appelsinskall. Ikke rart at jeg våknet en natt av et pustende muldyr utenfor veggen hjemme. Men denne gangen var det vinden som pisket snøen rundt husjørnet. Vinteren kom til Dombås samme dag som jeg ankom overfylt av inntrykk fra berbernes verden i Atlasfjellene og «ørkenens juvel» Marrakech. I dag tenker jeg mest på de gode og trofaste muldyrene som lot oss vandre med bare en dagstursekk.
12 oktober 2012
Syskole (4) – Knappemakere, støpere og andre knappeglade
Litt mer syskole igjen. Jeg er fremdeles i
historikken. Det praktiske kommer senere. Bildet viser to knapperokker som
befinner seg på Sverresborg folkemuseum. De antyder at det skal dreie seg mest om knappeyrker
i dag.
Det er et hav av utvikling fra
knapperokkenes tid til Snella og Petronella startet sitt porselensknappbrenneri
i Oslo i 2005. Jeg ble oppmerksom på den fantasifulle knappedesigneren Natascha
Krabbe i et innslag på TV. Hun forteller eventyret om Snellefrøken Petronella
slik:
Det var en gang at snellefrøken Petronella
lyttet til den lure Nordavinden som pustet henne i nakken. Du må lage knapper,
sa den. Vakre som smykker, jenta mi. Og som hjelp på veien skal du få kaninen
Snella av meg. Petronella gjorde som Nordavinden sa og sammen lagde de
lykkelige knapper i alle sine arbeidsdager. Snipp, snapp, snute, bli med. For
eventyret er ikke ute. Det har knapt begynt.
Natashas eventyrreise er omtalt i mange
aviser og blader. Bildet er hentet fra bladet Gravid.
Wikipedia definerer en knappemaker som en
som lager knapper. Enkelt og greit. Knappemaker var tidligere et håndverksyrke
og den lengste yrkestittelen jeg kjenner til er possementknappemakermester. Possementknapper
ble laget på rokker og eventuelt pyntet og brodert på for hånd etterpå. Se
blogginnlegg 9. september 2012. I den norske folketellingen for 1801 er det
registrert fire knappemakere.
En knappemaker kan også «slå knapper» som
jeg gjorde mye av i de 10 årene hos Sommer i Trondheim. Det er alltid en deilig
følelse å lage noe. Slåtte knapper ble laget av kundens stoff, og størrelsen
etter kundens ønske. Vi hadde et utall skolmer og underdeler som ble montert
sammen med stoffet og presset til en knapp med håndkraft i en maskin.
Vi har vel alle hørt om Ibsens knappestøper i Peer Gynt. En knappestøper lager knapper ved å fylle smeltet metall i knappeformer. Det er registrert ti knappestøpere i folketellingen fra 1801, men Ibsens modell er neppe med blant de som utførte yrket bokstavelig forstått.
I 1875 ble den fabrikkmessige
knappeproduksjonen synlig i folketellingen. Den knappefabrikken jeg kjenner
best fordi jeg både har besøkt den og kjøpt inn mengder tinnknapper til
butikken derifra, er Den norske knappefabrikk i Lillehammer. Den ble startet i
1922. Knappene på bildet er nok gamle kjente for alle som har eller har hatt en
lusekofte. Jeg har besøkt flere knappefabrikker i Bärnau i Bayern. Byen kalles
også knappebyen, og tradisjonen for knappemakeri er så lang og sterk at de har
et vidunderlig knappemuseum. Anbefales!
Uttrykket «knapper og glansbilder» brukes ofte for å henvise til noe som har lav verdi.
Disse knappene har ikke lav verdi. Perlemor av beste kvalitet med gravert blomstermotiv og ilagte glitrende swarowskistener må du nok betale noen hundrelapper for. Den største er nesten 6 cm i diameter. Knapper av perlemor skal jeg skrive om en annen gang.
07 oktober 2012
Blogger’s Sunday Walk
I dag er det denne lua som gjelder. Vi som vandrer og dokumenterer i bloggene våre fire ganger i året har gjort regnbuelua til vårt varemerke.
Jeg kjørte 15 minutter med bil hjemmefra
før jeg begynte å gå i nesten 1000 meters høyde, 4 varmegrader og svak vind ved
Fokstugu på Dovrefjell. Deilig til å være i oktober. Åpningen i skydekket er
plassert akkurat slik at husene og jordene lyses opp. I bakgrunnen ser vi
Fokstumyra naturreservat som ble fredet i 1923 som en reaksjon på at Dovrebanen
ble lagt gjennom et urørt naturområde som hadde stor betydning for trekkfugler.
Bjørka «mi» har kastet bladene og forbereder
seg til vinteren. De som har sett boka mi Ut i naturen - Inn i naturen, er kjent med denne bjørka i sommerskrud. Jeg har av og til tatt lunsjpakken med hit for så å dra hjem
igjen etterpå, men i dag går jeg videre.
Den første halvtimen følger jeg stien som
er felles med pilegrimsleden til Nidaros. Pilegrimsmerket består av en valknute
som symbol for severdighet, kombinert med Olavskorset. Det er designet av
Johanna Figur Waddington.
Ei tynn ishinne på vannet forteller at kuldegradene
har vært her i natt.
Det er på tide å snu seg og beundre utsikten
som blir bredere og bredere. De selvlysende fargene har falmet og er erstattet av
rustbrune, beige og milde gylne nyanser. Jeg ser fremdeles ned på Fokstumyra, og
i liene ned mot dalen som fører fra Sel til Lesja ligger Dombås. Med kikkert
kan man se fjerne fjell som tilhører Sunnmøre.
Snøhetta har strevd hele dagen med å kaste
skyhetta uten å lykkes. Jeg hjalp til med et fisheyeshot J
Fokstugu ser ut som et byggesett i Z-skala
på de lyse jordene. Her oppe ved varden med hvite toppsteiner er det så kaldt
at fingrene er stive etter fotograferingen. Dette er ofte en hvilestein på
underveis til fjernere mål, men i dag er det best å få på seg vottene og spurte
nedover igjen. Lungene er renset, kinnene røde og sinnet like lett som
skrittene i unnabakkene.
Jeg er spent på å lese hvor andre bloggervandrere har gått. Fru Vilt og vakker er visst veldig opptatt på andre kanter, så jeg vet ikke når du får mulighet til å koordinere oss http://viltogvakkert.blogspot.no/p/bloggers-sunday-walk.html
06 oktober 2012
Fargesprakende luseluer
Øynene blir ikke mette av årets høstfarger. Nå ligger mange av dem på bakken her hos meg, men et lignende fargeskue som nedover Gudbrandsdalen er det lenge siden jeg har sett. Gull og diamanter glitret i alle gulnyanserte farger på trær og busker langs veien og oppover i liene. De enorme hengebjørkene triumferte mot den komplementærfargede himmelen bak. Jeg skulle dessverre rekke en jobb til avtalt tidspunkt og kunne ikke stoppe for å fotografere. Derfor illustrerer jeg disse ordene med sju luseluer i forskjellige farger som kan pryde hele familien fra far og mor til lillebror.
Hva med en lue i høstfarge?
Eller en himmelblå til husets yngste?
Eller … Se alle i nettbutikken http://epla.no/shops/sanserommet/
De kan også bestilles i bloggens kommentarfelt, med e-post til eldnyb@online.no eller telefon
til 91835454
Abonner på:
Innlegg (Atom)