Denne svartsurbæra tok røttene med seg og reiste fra Fredrikstad til Dombås. Internett kan berette om en nøysom plante som liker all slags jord bare den er litt fuktig. Skygge tåler den også, selv om den da kvitterer med færre bær og svakere høstfarger enn på et solrikt sted.
Her hos meg slo svartsurbærbusken seg ned ved sørenden av østveggen ved siden av blankmispelhekken som alltid har vært litt for kort for husveggen. Jeg er sikker på at de to vil trives sammen og håper at busken overlever belastningen med den lange reisen og gir mange antioksidantrike bær neste år. De passer i både saft og syltetøy. Mye pektin inneholder de også slik at syltetøyet blir stivt. Gele til elgsteika kanskje?
Takk til de to den hadde som reisefølge hit.
Heisann!
SvarSlettBare hyggelig, Eldbjørg. Håper du får mye glede av den!