Det har blitt kveld siste dag i Old Delhi. Strøm og internett har begge vært ustabile siden sist jeg viste meg på bloggen. Pluss at jeg har valgt å oppleve i stedet for å blogge. Her kommer minner og bilder fra en flott dag fra Langtangdalen i retning Gosainkunda ikke langt fra grensen mot Tibet nord i Nepal. Det er allerede 10 dager siden.
Syabru Bensi, Syabru View og Thulo Syabru kan forvirre enhver og krever på dette tidspunkt en liten forklaring. Bensi betyr nedre, thulo betyr øvre/stor og den som studerer det øverste bildet grundig, kan forstå at fotografen som er i Syabru Veiw har utsikt til Thulo Syabru høyt oppe på bakkekammen. I dag beveger vi oss fra den ene til den andre og samtidig 1300 høydemeter opp med innlagt dyp dal. Landsbyen kan sees tydeligere etter hvert som vi stiger og ved hjelp av tele. Turen ned i dalen forkortes av en hengebro.
Etter fire primitive netter kommer vi til en stor overraskelse i Thulo Syabru på stupet 2100 m.o.h. og nest største landsby i Langtangdalen. Hotel Snow Fall er lilla og rommet rosa. Malte ornamenter i rødt, blått og grønt på hvit mur i taket. Eget bad med varm dusj og toalett er luksus. Vi har til og med strøm igjen og lader alle batterier.
Vi møter blide og vennlige mennesker og barn som gjerne vil bli tatt bilde av. Belønningen er som vanlig å få se bilde av seg selv på kameraskjermen. Et par menn laster opp tomme gassflasker for å hente mer en dagstur unna.
I et mørkt hus i denne fargerike landsbyen med skole, stupa og helsepost bor en kvinne med en trist livshistorie som vi får deler av. Jeg er heldig som har nepalitalende Inger som reisefølge. Språk åpner dører som ellers er stengt. Kvinnen forteller lenge og mye mens hun jevnlig putter noe å sniffe i nesen for å døyve bekymringer. Som ung ble hun forespeilet en fin gutt å gifte seg med, men da hun kom hit viste det seg å være en gammel mann. Han klarer ikke å skaffe nok mat lenger og kvinnen selv som mener hun er ca. 40 år, er syk og redd for å dø fra barna sine. Hun spør flere ganger om vi vil ta med oss datteren på 6 år og datterens bedende øyne lyser av reiselyst. Nesen renner, munnen er sår og klærne mer enn velbrukt. Vi kjøper tradisjonelle midjebånd som kvinnen fargelegger med mønster i rødt, gult og grønt. Hun vil gjerne vite hvor gamle vi er, men selv med fingrene til hjelp er det vanskelig for henne å telle så langt.
Syabru Bensi, Syabru View og Thulo Syabru kan forvirre enhver og krever på dette tidspunkt en liten forklaring. Bensi betyr nedre, thulo betyr øvre/stor og den som studerer det øverste bildet grundig, kan forstå at fotografen som er i Syabru Veiw har utsikt til Thulo Syabru høyt oppe på bakkekammen. I dag beveger vi oss fra den ene til den andre og samtidig 1300 høydemeter opp med innlagt dyp dal. Landsbyen kan sees tydeligere etter hvert som vi stiger og ved hjelp av tele. Turen ned i dalen forkortes av en hengebro.
Etter fire primitive netter kommer vi til en stor overraskelse i Thulo Syabru på stupet 2100 m.o.h. og nest største landsby i Langtangdalen. Hotel Snow Fall er lilla og rommet rosa. Malte ornamenter i rødt, blått og grønt på hvit mur i taket. Eget bad med varm dusj og toalett er luksus. Vi har til og med strøm igjen og lader alle batterier.
Vi møter blide og vennlige mennesker og barn som gjerne vil bli tatt bilde av. Belønningen er som vanlig å få se bilde av seg selv på kameraskjermen. Et par menn laster opp tomme gassflasker for å hente mer en dagstur unna.
I et mørkt hus i denne fargerike landsbyen med skole, stupa og helsepost bor en kvinne med en trist livshistorie som vi får deler av. Jeg er heldig som har nepalitalende Inger som reisefølge. Språk åpner dører som ellers er stengt. Kvinnen forteller lenge og mye mens hun jevnlig putter noe å sniffe i nesen for å døyve bekymringer. Som ung ble hun forespeilet en fin gutt å gifte seg med, men da hun kom hit viste det seg å være en gammel mann. Han klarer ikke å skaffe nok mat lenger og kvinnen selv som mener hun er ca. 40 år, er syk og redd for å dø fra barna sine. Hun spør flere ganger om vi vil ta med oss datteren på 6 år og datterens bedende øyne lyser av reiselyst. Nesen renner, munnen er sår og klærne mer enn velbrukt. Vi kjøper tradisjonelle midjebånd som kvinnen fargelegger med mønster i rødt, gult og grønt. Hun vil gjerne vite hvor gamle vi er, men selv med fingrene til hjelp er det vanskelig for henne å telle så langt.
