Andvake har en form som virker svært enkel med sine gjentakelser av tilsynelatende trivielle detaljer. Men gjentakelsene kommer med små variasjoner. Man blir nysgjerrig på hvorfor og suges videre til de 74 sidene er lest på kort tid. Så sitter man der og lurer på hva, hvem og hvordan. Svarene kommer i de neste bindene i triologien, Olavs draumar og Kveldsvævd.

Selv om man etter de tre korte romanene har forstått hvem som utførte de groteske handlingene og hvordan det foregikk, er ikke Jon Fosse særlig opptatt av handling og forståelse. Han mener at litteratur skal erfares og oppleves som musikk. Den skal strømme gjennom oss. En slik opplevelse av litteratur, som andre opplevelser, er påvirket av egen sinnsstemning. Om man er oppstemt eller nedstemt, glad eller engstelig.

«Den store litteraturen openberrar noko som ikkje kan seiast, eller synast, på noko anna vis enn nett slik det vert skrive der og då. Den seier, eller syner, det useielege. Særkjennet ved slik litteratur er at han ikkje kan sammenfattast for da forsvinn det som gjer han god», skrev Jon Fosse i et e-postintervju av Eskil Skjeldal.

Jeg våger meg likevel på et kort sammendrag: Alida og Asle har kommet til Bjørgvin for å finne arbeid og et sted å bo. Asle er foreldreløs og Alida er en høygravid uønsket datter. Ingen vil gi dem husrom. De blir mer og mer motløse og driver gatelangs i regnet. Et uhell, eller kanskje en forbrytelse, forandrer framtida for den lille familien. De har med seg minnene om en lykkelig tid den gangen de møttes og startet samlivet.

Romanen er både vakker og trist. Plasseringen i tid synes av og til å være 1800-tall, av og til middelalder. Den har mange litterære, kulturhistoriske og arketypiske referanser. Jeg leste boka for flere måneder siden, men er enda ikke ferdig med den.

Jon Fosse som er en internasjonalt kjent dramatiker, mottok Nordisk råds litteraturpris for Andvake i 2015. 

Eksklusiv økologisk kaffe brent over bålet i Nepal

«Ja, her vil jeg selge kaffen min», var Bharats spontane reaksjon da han kom inn i Avdemsbue på Lesja i januar 2016 https://www.facebook.com/avdemsbue. Han oppdaget posene fra Himalaya Ontop Organic Coffee Estate http://www.himalayaorganiccoffee.com ved siden av det nepalske flagget.

De to gründerne har mye å snakke om og Anna lytter oppmerksomt til Bharats historie om kaffe fra frø til kopp. Etter planting tar det tre år før man kan høste de første kaffebønnene og det var i 2015 de fikk den første store avlingen. De første plantene ble satt i jorda høsten 2010, men de fleste frøs og døde i løpet av en kald vinter. Bharat som har lært seg kaffedyrking fra internett, erfarte da et det er best å plante om våren. 

Kaffen hans har allerede vært til salgs i den sjarmerende nisjebutikken ved E136 i et halvt års tid. I mai 2015 reiste jeg fra Nepal med prøver på kaffebønner til Anna på Avdemsbue. Hun falt umiddelbart for den klare kaffen med en svak brentsmak fra manuell brenning i kjele over bålet.

Kaffen brennes over åpen ild. Disse to er lykkelige over arbeidsplassene som Bharat har skaffet dem og mange andre ved å etablere kaffefarm i hjembygda. Mennene deres jobber også delvis på farmen og delvis som bærere for Bharats reisebyrå Alpine Explore Nepal http://www.alpineexplorenepal.com og http://www.traveltrek.asia.

Som turister kan vi nyte det gode liv med strikking av sokker til barn i Nepal. Vi bor på Country Paradise Resort http://www.countryparadiseresort.com som ligger midt mellom kaffeplanter og andre økologiske vekster som brukes i matlagingen. Jeg anbefaler sterkt et opphold her når du skal til Nepal.

Subash som er guide på Himalayas vandreruter for Bharats reisebyrå, var den første som kom med kaffe til Avdemsbue i august 2015. Kaffen er eksklusiv og etterspurt. Portoen fra Nepal til Norge er så høy at Anna må stole på norske turister som er villig til å pakke noen kilo til henne i kofferten. Det gjør vi med glede, men har ikke klart å holde tilbudet i takt med etterspørselen.

I dag har jeg tatt fram min 25 år gamle jakke designet av Ellinor Flor og strikket av min søster Anne. Gjensynsgleden var stor på utstillingen "I går blir i dag, i morgen i går", tekstilkollasjer, kreasjoner og hatteobjekter i Galleri Ismene, Trondheim.

I en av tekstilkollasjene fant jeg biter fra den nydelige jakken.

Nedenfor kan du nyte mer av Ellinor Flors blomstrende fantasi, men ta en tur til Ismene hvis du kan.

Om jeg hadde forestilt meg snølek, snømenn eller aking så hjalp det ingen ting. Regnet strømmet i strie strømmer da Martin, Viviann og småttingene ankom Dombås til førjulsbesøk. Dagen etter var like grå, men lekepark, kafébesøk og premieutdeling på pepperkakehusutstillingen i biblioteket ga oss en rolig og fin familiedag. Alle ser selvfølgelig at de rir på en moskus.

Anita Frich fra Frichs Conditori på Dombås ga fagprisen til Eysteinkirka bygd av Ivar Stende Simonsen og to av hans klassekamerater på ungdomsskolen.

Eysteinkirka

Publikumsprisen gikk til Iver Nilstad for hans drømmehus. 

Ivers drømmehus. Her kan vi vel gjerne tenke oss å flytte inn.

Iran gjennom tretti år

Jacarandatreets barn

Sahar Delijani

Jeg kviet meg lenge fordi jeg leste og hørte at dette var en tøff roman. Og vi blir fra første stund kastet ut i dramatikken i en bil sammen med unge Azar som kneblet og bundet fraktes til fødeavdelingen i et fengsel i Teheran. Her blir Neda født og kort tid etterpå brutalt tatt bort fra sin mor. På en annen kant av byen blir tre år gamle Omid vitne til at foreldrene arresteres hjemme ved kjøkkenbordet. Det tredje barnet vi blir kjent med er Sheida som vokser opp med minnene om en død far og en mor full av vonde hemmeligheter. De er alle barn av det iranske regimet og barn av foreldre som ønsket seg en revolusjon.

Disse tre møter hverandre senere, og vi får innblikk i hvordan deres oppvekst er i Iran under revolusjonen. Dette skjer på en tid da krigen mellom Irak og Iran var på sitt verste, på midten av 1980-årene. Vi følger familiene deres gjennom tre generasjoner fram til 2011.

Romanen er en fortelling om sterke familiebånd og sterke kvinner, som gjør alt de kan for å gi barna et godt liv til tross for krig og elendighet. Men ikke alle klarer å være like sterke hele tiden. Sheida opplever at hennes mor, Maryam, blir tynget av sorgen at hun ikke klarer å begynne på nytt.

Iransk-amerikanske Sahar Delijani vet hva hun skriver om. I likhet med lille Neda ble Delijani selv født bak murene i et kvinnefengsel i Teheran. Det iranske regimet og revolusjonen er selvopplevd. Hun forsøker å fortelle om Irans turbulente historie i de siste tretti årene.

Pepperkakekunst

«Alt» fra Eysteinkirka på Dovrefjell via klassisk gresk tempel til funkishus med helikopter på taket. Kunstforeningen er igjen på banen med pepperkakehusutstilling i biblioteket på Dombås. Store og små arkitekter og byggmestre har levert sine produkter. Du kan beundre 18 kunstverk og stemme på din favoritt. Lørdag 19. desember kl. 12 avsløres vinnerne av publikumsprisen og juryens tre priser. Premiene er en hemmelighet til der og da. Håper du befinner deg så nært Dombås at du kan ta turen innom.

Lys og varme på blått

Er du så heldig å bo i overkommelig avstand fra Dombås eller skal hjem til dombåsjul eller kjøre E6 fram og tilbake over Dovrefjell for å komme hjem eller bort? Alle stopper på Dombås. Alle som skal eller kommer E 136 også. I år skal du svinge bortom Dombås hotell og gi deg selv en lys og varm opplevelse med Anne Kristine Thorsbys litografier og malerier. Jeg hadde det privilegium å håndtere hvert enkelt av de 20 bildene ved utpakking og opphenging. Lys på lys ble viklet ut av bobleplasten. Bildetitler som Lyset sildrer, Lysåpner, Lyskraft ogVarmt møte gjorde meg varm om hjertet.

Innreise, Opprinnelse, Stigende fjell. Litografier.

Oppdrift, Porter åpnes, Lyset sildrer. Litografier.

Varmt møte. Maleri.

For deg som er ukjent utenfor den store parkeringsplassen på Dombås: Hotellet ligger på den andre siden av E6. Bare noen få hundre meter unna. Gangavstand fra parkeringen.

Prinsessen som ville til Verdens ende for å skaffe Livets vann

Prinsesse Bari er ingen prinsesse. Hun er den sjuende jenta i en fattig nord-koreansk familie og blir derfor satt ut i skogen for å dø. Hun reddes av familiens hund som sleper babyen hjem i et sjal.

Farmor i familien forteller myten om Prinsesse Bari som også ble forlatt, og kaller opp barnebarnet etter henne. Prinsessen i eventyret gjennomlevde mye slit og mange farer for å komme til Verdens Ende for å skaffe Livets Vann. Farmoren har klarsynte evner og romanens Prinsesse Bari får en lignende skjebne som i eventyret. 

Familiens situasjon går fra vanskelig til verre og verre for hvert år med tørke og elendige avlinger. Da det ryktes at Baris onkel har flyktet til Sør-Korea, blir familien straffet og spredt. Bari, som da er elleve år, en søster og deres farmor flykter til Kina der de får en grusom tid med frykt, sult og sykdom. Til slutt er Bari den eneste gjenlevende. Etter nye hjerteskjærende opplevelser blir hun smuglet på en båt til London der hun kommer som illegal flyktning med falskt pass. Hvordan det går videre med henne vil jeg ikke røpe, men forfatteren antyder at man kan nå innsikt og kanskje forsoning ved å tilgi.

Prinsesse Bari er en brutal og gripende roman. Når de fysiske og psykiske påkjenningene blir uutholdelige, forsvinner hun spontant ut av kroppen som en forsvarsmekanisme. Dette veves sammen med drømmesyn og fantasi. Mine tanker går til både Ringenes herre og Harry Potter. «Lyset trenger inn over alt og stålslottet styrter i grus.»

Forfattren Hwang Sok-Yong (f.1943) regnes som Sør-Koreas mest anerkjente. Han har mottatt flere litterære priser. Prinsesse Bari er en uvanlig godt fortalt historie som spenner over flere år og gjennom mange land. Les og bli grepet du også!

Jul på tunet

Tunet er i denne sammenheng Lesja bygdetun som inneholder 12 små og store hus i et naturskjønt område ved Lesja kirke. I husene er det bl.a. faste utstillinger av oldsaker, jordbruksredskap, håndverk og flere spesialutstillinger. I dag inneholdt de i tillegg juleverksted, julebakst, barnekor, salg av julegaver og mye mer. Blide folk i god adventsstemning strømmet inn, ut og forbi til neste hus nesten hele dagen. 

Pulsvarmere pyntet med tekstilroser var mest populært på bordet mitt. Jeg har nettopp slettet solgte varer fra nettbutikken, men har fremdeles et godt julegaveutvalg i nettbutikken https://www.epla.no/shops/sanserommet/

Luseluer i flere farger kan varme hele familien.

I 2013 kom regnbuelua blant ni premierte luer i Norges husflidslags konkurranse «Aldri  uten». Deretter vant den publikumsprisen på Hadeland glassverks Vinterfestival. 

Hjertegodt pannebånd for barn.

Strikkede og tovede skiskotrekk og sitteunderlag til kalde dager. Skiskotrekket er beregnet på fjellskisko som er for brede for de kjøpte skotrekkene jeg har funnet i sportsbutikker så langt. Toving krever ullgarn så kvaliteten er for dårlig for sko med dype mønster, men aldri mer kalde føtter J 

Uknuselige julekuler er populære i hjem med små barn eller katter J Ganske utplukket nå, men jeg kan jo strikke på bestilling til neste jul!

Den siste av ni

Det var ni søte små bjørker i hagen vår da Arne og jeg flyttet til Dombås i 1998. Ikke trodde jeg at bjørker kunne vokse seg lange, tette og altoverskyggende på vår breddegrad og høyde over havet. For noen år siden var de forvandlet til en grønn vegg foran fjellene. Første tiltak besto i å forkorte dem noen meter, men etter noen år nådde de samme høyde som før. Da ble løsningen å felle annenhver bjørk slik at jeg i hvert fall fikk noen glimt av fjell mellom de fem. Nesten forgjeves. Bjørkene la seg ut i bredden og veggen var der på nytt.  Ååå, jeg som var så glad i bjørkene mine. Da de til slutt skulle bli til ved, valgte jeg å be for den ene ytterst til høyre. Sorgen over å skulle miste alle fortonet seg ganske vond. Jeg innså likevel ganske snart at denne ene sto merkelig plassert alene på kanten av hagen. Dessuten ga den mye skygge til jordbærene. «Do you have an axe», spurte nepalske Subash da han kom besøk i sommer. Han vil heller ha øks en sag. Dermed faller den siste av ni.

Ved hjelp av Marit med trillebår forsvinner løvet til skogs for å bli til jord en gang.

I Nepal kuttes veden i lengder som er minst dobbelt så lange som vi bruker i lukkede vedovner. Ovnene deres er åpne foran der vedstrangene dyttes innover etter hvert som de brenner. Subash trenger derfor ei vedskie som mal før han går i gang med sagbukk og sag. 

Å kløyve korte vedkubber er også en ny erfaring for Subash, men han har sett på film at kubbene settes vertikalt. I Nepal legges de lange strangene horisontalt før de deles på langs.

Arbeidslaget nyter lunsjen ute.

Kveldstur til Viewpoint Snøhetta. I nepalske fjell er Subash vår guide, men nå er han fri ansvaret og forsvinner opp bakkene mot bygningen på Viewpoint og mørke skyer i horisonten.

Kveldssola forgyller veggen i Viewpoint Snøhetta mens Subash kan beundre utsikten og noen moskus på størrelse med knappenålshoder i det fjerne.