Ingen frivillig reise

Dette er en av de bøkene ”alle” har skrevet begeistret om fra den ble utgitt i mai i fjor. Jeg ble like grepet som andre lesere.

 

Det er ingen frivillige reiser i denne vakre boken som skildrer grusomme hendelser. Interessant er det også å lese om en av de mest fastlåste konfliktene i vår tid der alt blir nært og sterkt når vi får venner i en roman. Den er dels selvbiografisk og dels basert på skriftlige kilder.

 ”Den handler om stjålet barndom, om å være mor under umenneskelige forhold, om knuste drømmer og om tap, men mest av alt om forsoning og kjærlighet”, skriver forlaget selv om boken.

”I en fjern tid, før historien marsjerte over åsene og knuste nåtid og framtid, før vinden tok tak i det ene hjørnet og ristet det løs fra navn og karakter, før Amal ble født, var det en liten landsby øst for Haifa der livet forløp fredelig med fikener og oliven, åpne grenser og solskinn.”

Slik starter boken i 1941. Vi er i Palestina. Vi deltar i hverdagene i olivenlundene og lærer om palestinsk kultur og historie. I 1948 blir familien Abulheja fordrevet fra hjemmet sitt i landsbyen Ein Hod til flyktningeleiren i Jenin. Amal som er jeg-fortelleren i store deler av boken, gir oss historien om sine eldre brødre. Den ene blir borte i kaoset som oppsto under flukten, den andre blir israelsk soldag og den tredje velger å ofre alt for Palestina og blir dermed sin brors fiende. Samtidig blir vi kjent med Amal, hennes dramatiske liv og midtøstenkonflikten på svært nært hold slik hun opplever den.

Har du ikke lest Morgen i Jenin av Susan Abulhawa og ikke hatt vinterferie og ikke funnet vinterferiebok, anbefaler jeg denne på det sterkeste. Ja, les den når som helst og du får en uforglemmelig leseopplevelse.

Kalde føtter?

Ikke det at jeg har gjort noe som kan gi ubehagelige konsekvenser, men jeg får likevel kalde føtter i skiløypa. Denne skjebnen deler jeg med flere har jeg forstått, og alle kappes om å gi de aller beste råd.

Trekk hjemmestrikkede raggsokker, labber som de sier her i Dovre, utenpå skiskoene, har jeg ofte fått høre. Da jeg ikke har labber som er store nok til mine fjellskisko til tross for den beskjedne størrelsen på 36, og ikke har strikket selv heller, så er dette rådet foreløpig uprøvd. Terskelen var for høy når det gjaldt å regne ut antall masker, størrelsen på hælen osv. Derimot tok jeg den langt mer behagelige og raske varianten og prøvde skotrekk i sportsbutikk, men de var laget for racere med smalere sko enn mine. Jeg måtte så høyt opp i størrelsene for å få den rette bredden at snuten kunne forveksles med en grevling som umulig kunne få spent på seg skiene.

Noen problemer blir så store at det ikke er mulig å løpe fra dem som Ole Brumm sa, men løsningen er ofte enklere og næremer enn man aner. Jeg kvier meg for å innrømme at jeg først i vinter kom til å tenke på hjemmestrikkede leggiser. Tykt garn, to rett og to vrang langt nok, leggisene trekkes utenpå skoene og hele skivinteren er reddet. Direkte pent vil jeg ikke si det er, men er det kaldt nok eller varmt nok bryr jeg meg ikke om hva jeg har på meg. Anbefales til kalde føtter!

Jubel i Egypt

Da det ble kjent at Mubarak hadde reist fra Kairo i ettermiddag ble spenningen så stor at Al Jazeera English fikk surre og gå på stua mi mens jeg satt ved PC-en og forberedte neste utstilling. Plutselig reiser det seg et jubelbrøl fra TV-en. Mubarak har gått av som Egypts president og mange hundre tusen demonstranter på Tahrir-plassen svinger flagg og feirer. 11. 2. 2011 er historisk i dette historiske landet.

Jeg sender varme hilsener til Sherry og andre venner og kjente i Egypt. Lettelsen og gleden dominerer akkurat nå. Jeg ønsker dere fred og frihet symbolisert ved lydløse feluccaer på Nilen.

Seilas gjennom fløyel og silke

Første del av dagens skitur var ingen seilas akkurat, men nattens snøfall sørget for en myk silkevei fra entredøra mi, gjennom furuskogen og fjellbjørkebeltet opp til Dovrevidda som lå tildekket av et delikat fløyelsteppe.

Ved dette synet i komplett stillhet rehabiliteres alle sanser etter lange møtedager på Olavsgaard. Forresten et nyttig og trivelig Mikromarc-møte på et perfekt konferansehotell.

Skiseiling krever vind, så det er ikke den formen for seilas jeg snakker om, men seilasen ned bakkene hjemover igjen, og jeg er sikker på at den skidansen var like morsom som hvilken som helst after ski.

Håper at alle har hatt en like fin søndag som jeg på sitt vis. Ønsker dere ei god ny uke.

Huskonsert med Per Arne Glorvigens bandoneon

Drømmer du om en musikkreise til Wien, Milano, tangoens hovedstad Buenos Aires, jazzens hjemby New Orleans eller andre musikkmetropoler? Ikke alle kan, og slettes ikke ofte, foreta slike reiser. Det kan til og med være for langt å reise til konsertsaler i vårt eget land for den som holder liv i distriktene. I hvert fall særlig ofte.

I dag, tidlig en fredag morgen, gned jeg søvnen ut av øynene med en huskonsert der jeg bestemte repertoaret selv. Og valget sto mellom mer enn 700.000 godbiter. Fylkesbiblioteket i Oppland har nemlig betalt for å gi oss gratis tilgang til et digitalt musikkbibliotek. Takk til dem. Med det nasjonale lånekortnummeret mitt logget jeg inn til Naxos Music Library.

Ettersom jeg snart har bodd i Dovre like lenge som der jeg ble født, valgte jeg å søke på bygdas og hele verdens bandoneonvirtuos Per Arne Glorvigen. Morgenkonsert med fengende tango og barokkens lekende 16-delsnoter fjernet søvnens slør fra øynene og aktiverte alle sanser.

Bildet er fra Per Arne Glorvigens hjemmeside.

Med friskt hode og klart sinn hørte jeg på musikkbibliotekets lydbok om barokkens historie og forsvant inn i smektende lydeksempler. Dette er et undervisningsopplegg for ungdom. For den som vil ha kortversjonen av barokken så finnes det en alfabetisk musikkordbok. En annen dag skal jeg sjekke hvordan de presenterer instrumentene i et orkester og se hvilke barnesanger biblioteket inneholder.

Klikk her, les og løp til biblioteket for å få et nasjonalt lånekort hvis du ikke har. Det er også gratis. Uansett hvor i landet du bor.

Reiser fra uskyld til erfaring

- There was something humiliating about waiting in a cart on a busy London street with all your possessions stacked around you, on show to the curious public. Jem Kellaway sat by a tower of Windsor chairs his father had made for the family years ago, and watched aghast as passers-by openly inspected the cart’s contents. He was not used to seeing so many strangers at once – the appearance of one in their Dorsetshire village would be an event discussed for days after …

Ikke alle reiser er ønsket og elsket. Tracy Chevalier åpner sin roman Burning Bright med å beskrive familien Kallaways ankomst til London i 1792, en reise utløst av en tragedie foreldrene tror de skal legge bak seg med å flytte. Sønnen Jem og datteren Masie følger motvillig med på lasset og opplever byen som skremmende og utrygg, som den også var, slik troskyldige og uskyldige Masie får erfare senere. Den norske oversettelsen av boken har fått tittelen Uskyld, noe jeg oppfatter som amputert. Erfaring hører også med til innhold og tittel.

Kallaways naboer i London, Kate og William Blake, blir lyspunktet og redningen for begge barna og deres motsetning i den nye fryktløse og gatevante venninnen Maggie. Sammen med barna får vi leksjoner av dikteren og kunstneren William Blake om hans trykkemetoder, og en innføring i hans kjente bøker Songs of Innocence og Songs of Experience. De uttrykker  dualitetsloven som Blake forsøker å forklare for barna og for leseren.

Jeg anbefaler denne lettleste romanen som en introduksjon til William Blakes liv og diktning. Hvis den pirrer til dypere dykk i denne unike personens verden, skal du skaffe deg Geir Uthaugs flotte bok Den kosmiske smie. Det finnes også andre bøker på norsk og i følge Tracy Chevalier alt for mange på engelsk. Bakerst i romanen har hun en liste med de kildene som har vært mest nyttig for henne.

Hvis du synes det var noe kjent med navnet Tracy Chevalier, så er hun også forfatteren av Girl with a Pearl Earring, elsket bok og film med den nederlandske 1600-tallsmaleren Vermeer i hovedrollen.

Tyger, Tyger burning bright,

In the forests of the night,

What immortal hand or eye

Could frame thy fearful symmetry?

Bildet er fra Wikipedia og gjengir William Blakes dikt The Tyger med illustrasjon fra Songs of Experience trykt i 1795.

          ISBN 82-03-17922-3                                          ISBN 82-03-17794-8

Perleporten

Årets andre skitur på årets andre dag gikk fra inngangsdøra mi, gjennom furuskogen og bjørkebeltet opp mot Dovrevidda. Ingen andre hadde gått her etter siste snøfall, bortsett fra mikkel rev, så jeg hadde gleden av å brøyte løype i fløyelsmyk snø gjennom perleporten inn til et nytt år med økende lys.

Jeg har ikke plassert de fargerike perlene i skogen ved manipulasjon. De kommer fra sansenes grenseland.

Englevakt

Mia er en gammel og erfaren pus som har sikret seg englevakt på denne skremmende tiden på kvelden på samme tiden på året hvert år. En engel med lutt er kalt ned. Brahms' beroligende vuggesang Wiegenlied smyger seg ut i stua uten anelse om det lys- og lydshow vi har i vente om et par timer.

Guten Abend, gute Nacht, von Englein bewacht

Die zeigen im Traum, dir Christkindleins Baum

Schlaf nun selig und süß, schau im Traum's Paradies

Schlaf nun selig und süß, schau im Traum's Paradies

 Mia og Mamma Mia ønsker alle blogglesere gode indre og ytre sansereiser enten de foregår i hjemmet, i nærmiljøet eller i fjernere himmelstrøk i 2011.

Lysets tilbakekomst

Med lyset fra soloppgangen over Dombås i dag lille julaften ønsker jeg alle lesere en fredfull og lys jul!

- When you make peace with yourself, you make peace with the world.

Maha Ghosananda (1929-2007)

Bomullsverden

Så ble det brått slutt på vandringer i sprengkulde. Kulden forsvant, snøen falt og pakket oss inn i en bomullsverden som isolerer for WikiLeaks og ubakte julekaker mens vi glir på lydløse ski inn i perlemorlandet.

Dette er landet for evaluering av førjulsvaner og stedet for å kvitte seg med de dårlige. Her legger vi igjen forventningene vi tror andre har til oss og alt vi gjør for å fremstå som vellykket og ordentlig. I ryggsekken på hjemreisen har vi bare de vanene som gir oss energi.

Vi satser på skitur i fullmånelys tirsdag kveld som er vintersolverv og årets mørkeste dag. I år blir formiddagen ekstra mørk med total måneformørkelse.