Ingen frivillig reise

Dette er en av de bøkene ”alle” har skrevet begeistret om fra den ble utgitt i mai i fjor. Jeg ble like grepet som andre lesere.

 

Det er ingen frivillige reiser i denne vakre boken som skildrer grusomme hendelser. Interessant er det også å lese om en av de mest fastlåste konfliktene i vår tid der alt blir nært og sterkt når vi får venner i en roman. Den er dels selvbiografisk og dels basert på skriftlige kilder.

 ”Den handler om stjålet barndom, om å være mor under umenneskelige forhold, om knuste drømmer og om tap, men mest av alt om forsoning og kjærlighet”, skriver forlaget selv om boken.

”I en fjern tid, før historien marsjerte over åsene og knuste nåtid og framtid, før vinden tok tak i det ene hjørnet og ristet det løs fra navn og karakter, før Amal ble født, var det en liten landsby øst for Haifa der livet forløp fredelig med fikener og oliven, åpne grenser og solskinn.”

Slik starter boken i 1941. Vi er i Palestina. Vi deltar i hverdagene i olivenlundene og lærer om palestinsk kultur og historie. I 1948 blir familien Abulheja fordrevet fra hjemmet sitt i landsbyen Ein Hod til flyktningeleiren i Jenin. Amal som er jeg-fortelleren i store deler av boken, gir oss historien om sine eldre brødre. Den ene blir borte i kaoset som oppsto under flukten, den andre blir israelsk soldag og den tredje velger å ofre alt for Palestina og blir dermed sin brors fiende. Samtidig blir vi kjent med Amal, hennes dramatiske liv og midtøstenkonflikten på svært nært hold slik hun opplever den.

Har du ikke lest Morgen i Jenin av Susan Abulhawa og ikke hatt vinterferie og ikke funnet vinterferiebok, anbefaler jeg denne på det sterkeste. Ja, les den når som helst og du får en uforglemmelig leseopplevelse.