Våren kommer og går

Nyhet i nettbutikken mens våren kommer og går: Ullhvit og delikat barnelue til kjølige og kalde vårdager. Pyntet med opphøyde striper og tekstilroser er den også nusselig å se på. 

Det hvite garnet er Marks&Kattens Superwash 100 % ull. Stripene er strikket med mohairgarn. Passer hodestørrelse +\- 42 cm. Bestill fra eldnyb@gmail.com, 91835454 eller https://www.epla.no/shops/sanserommet

Selvportrett i høyfjellet

Mitt første selvportrett ble tatt i dag på Storhø høyt over Dovrevidda med Rondane som bakgrunn. Med 360 graders utsikt langt av lei kunne jeg se Jotunheimen i vest og Snøhetta i nord. Dagen var bare blå og hvit. Snøkrystallene glitret og vindstyrken var null. Med et par cm nysnø på jevn skare var alt en fryd både bratt opp og bratt ned. Jeg må bare dele dette med dere og håper alle lesere har hatt en like fin dag uansett hvor.

Finnes det en bedre følelse enn å sette føttene i fjellskoene på vei ut i naturen? Nei, men nå har jeg funnet en annen følelse som er like god: Å sette føttene i mine nye fjellskisko. De var stive og uvante på de første korte prøveturene tidligere i vinter, men i april har vi hatt et så  utrolig fantastisk skivær at jeg har hatt mulighet til å gå seks lange vårvinterturer på fjellski. Nyt bildene, og for all del, ikke parker skiene hvis du har mulighet til en fjelltur i vår.

Et mangelfullt liv

Vi er i Tanger tidlig på 1960-tallet. Larbi Layachi har vært på kino. På hjemveien stikker han innom en venn, den amerikanske forfatteren Paul Bowles. Layachi er opprørt over det han hadde sett på filmen. Hvordan var det mulig at Kairo kunne brenne ned uten at han hadde hørt om det på radio?

Bowles forklarer hvordan det går til både i filmer og i bøker. Layachi blir stille før han plutselig innser at det er lov å lyve i bøker uten at regjeringen griper inn. Dette er opptakten til at Layachi vil lage bok. Problemet består i at han er analfabet. Han kan dessuten bare sitt eget morsmål magreb. Så komponerer han en roman i hodet som han leser inn på bånd hos Bowles. En selvbiografisk fortelling om å overleve på det mest elementære nivå fra han som åtteåring blir drevet hjemmefra av sin stefar som ikke vil fø andre enn sine egne barn. Bowles blir så begeistret at han oversetter til engelsk.

Senere overlates Ahmed som hovedpersonen heter i boka, til å sove på stranda og skaffe seg mat gjennom strøjobber som gjeter, hjelpegutt i bakeri, ryddegutt på kafé og tjener hos hvite. Innimellom må han ty til gata der han blir slått av gategjenger og mobbet av rasistiske europeere. Han må stjele og lyve for å overleve. Fengsel er det neste uunngåelige. 

Ahmed har et liv fullt av mangler, men følelsesutbruddene mangler. Han kommenterer eller analyserer aldri andres forkastelige oppførsel. Vi må bare gjette oss til hvilke virkninger de har. Dette er ingen opprørsroman der han legger skylda på noen. Det er gatebarnets synsvinkel med en konstatering av at slik er det. Han er fylt av godhet og naivitet. Uten mat stiger desperasjonen og villigheten til å tro på hva som helst. Boka er både stillfarende og spennende. Kommer han på noe tidspunkt til å sprekke eller hevne seg?

I tillegg til det selvbiografiske får vi innsyn i Marokkos situasjon på 1950-tallet med frigjøring fra Frankrike og gryende bevissthet om selvstendighet uten å være tjenere for koloniherrer. Politiske undertoner var så betente at boka først ble utgitt under pseudonym i USA i 1964. Da den kom på fransk under hans virkelige navn, ble han redd og reiste til USA der han har bodd siden.