Om jeg hadde forestilt meg snølek, snømenn eller aking så hjalp det ingen ting. Regnet strømmet i strie strømmer da Martin, Viviann og småttingene ankom Dombås til førjulsbesøk. Dagen etter var like grå, men lekepark, kafébesøk og premieutdeling på pepperkakehusutstillingen i biblioteket ga oss en rolig og fin familiedag. Alle ser selvfølgelig at de rir på en moskus.

Anita Frich fra Frichs Conditori på Dombås ga fagprisen til Eysteinkirka bygd av Ivar Stende Simonsen og to av hans klassekamerater på ungdomsskolen.

Eysteinkirka

Publikumsprisen gikk til Iver Nilstad for hans drømmehus. 

Ivers drømmehus. Her kan vi vel gjerne tenke oss å flytte inn.

Iran gjennom tretti år

Jacarandatreets barn

Sahar Delijani

Jeg kviet meg lenge fordi jeg leste og hørte at dette var en tøff roman. Og vi blir fra første stund kastet ut i dramatikken i en bil sammen med unge Azar som kneblet og bundet fraktes til fødeavdelingen i et fengsel i Teheran. Her blir Neda født og kort tid etterpå brutalt tatt bort fra sin mor. På en annen kant av byen blir tre år gamle Omid vitne til at foreldrene arresteres hjemme ved kjøkkenbordet. Det tredje barnet vi blir kjent med er Sheida som vokser opp med minnene om en død far og en mor full av vonde hemmeligheter. De er alle barn av det iranske regimet og barn av foreldre som ønsket seg en revolusjon.

Disse tre møter hverandre senere, og vi får innblikk i hvordan deres oppvekst er i Iran under revolusjonen. Dette skjer på en tid da krigen mellom Irak og Iran var på sitt verste, på midten av 1980-årene. Vi følger familiene deres gjennom tre generasjoner fram til 2011.

Romanen er en fortelling om sterke familiebånd og sterke kvinner, som gjør alt de kan for å gi barna et godt liv til tross for krig og elendighet. Men ikke alle klarer å være like sterke hele tiden. Sheida opplever at hennes mor, Maryam, blir tynget av sorgen at hun ikke klarer å begynne på nytt.

Iransk-amerikanske Sahar Delijani vet hva hun skriver om. I likhet med lille Neda ble Delijani selv født bak murene i et kvinnefengsel i Teheran. Det iranske regimet og revolusjonen er selvopplevd. Hun forsøker å fortelle om Irans turbulente historie i de siste tretti årene.

Pepperkakekunst

«Alt» fra Eysteinkirka på Dovrefjell via klassisk gresk tempel til funkishus med helikopter på taket. Kunstforeningen er igjen på banen med pepperkakehusutstilling i biblioteket på Dombås. Store og små arkitekter og byggmestre har levert sine produkter. Du kan beundre 18 kunstverk og stemme på din favoritt. Lørdag 19. desember kl. 12 avsløres vinnerne av publikumsprisen og juryens tre priser. Premiene er en hemmelighet til der og da. Håper du befinner deg så nært Dombås at du kan ta turen innom.

Lys og varme på blått

Er du så heldig å bo i overkommelig avstand fra Dombås eller skal hjem til dombåsjul eller kjøre E6 fram og tilbake over Dovrefjell for å komme hjem eller bort? Alle stopper på Dombås. Alle som skal eller kommer E 136 også. I år skal du svinge bortom Dombås hotell og gi deg selv en lys og varm opplevelse med Anne Kristine Thorsbys litografier og malerier. Jeg hadde det privilegium å håndtere hvert enkelt av de 20 bildene ved utpakking og opphenging. Lys på lys ble viklet ut av bobleplasten. Bildetitler som Lyset sildrer, Lysåpner, Lyskraft ogVarmt møte gjorde meg varm om hjertet.

Innreise, Opprinnelse, Stigende fjell. Litografier.

Oppdrift, Porter åpnes, Lyset sildrer. Litografier.

Varmt møte. Maleri.

For deg som er ukjent utenfor den store parkeringsplassen på Dombås: Hotellet ligger på den andre siden av E6. Bare noen få hundre meter unna. Gangavstand fra parkeringen.

Prinsessen som ville til Verdens ende for å skaffe Livets vann

Prinsesse Bari er ingen prinsesse. Hun er den sjuende jenta i en fattig nord-koreansk familie og blir derfor satt ut i skogen for å dø. Hun reddes av familiens hund som sleper babyen hjem i et sjal.

Farmor i familien forteller myten om Prinsesse Bari som også ble forlatt, og kaller opp barnebarnet etter henne. Prinsessen i eventyret gjennomlevde mye slit og mange farer for å komme til Verdens Ende for å skaffe Livets Vann. Farmoren har klarsynte evner og romanens Prinsesse Bari får en lignende skjebne som i eventyret. 

Familiens situasjon går fra vanskelig til verre og verre for hvert år med tørke og elendige avlinger. Da det ryktes at Baris onkel har flyktet til Sør-Korea, blir familien straffet og spredt. Bari, som da er elleve år, en søster og deres farmor flykter til Kina der de får en grusom tid med frykt, sult og sykdom. Til slutt er Bari den eneste gjenlevende. Etter nye hjerteskjærende opplevelser blir hun smuglet på en båt til London der hun kommer som illegal flyktning med falskt pass. Hvordan det går videre med henne vil jeg ikke røpe, men forfatteren antyder at man kan nå innsikt og kanskje forsoning ved å tilgi.

Prinsesse Bari er en brutal og gripende roman. Når de fysiske og psykiske påkjenningene blir uutholdelige, forsvinner hun spontant ut av kroppen som en forsvarsmekanisme. Dette veves sammen med drømmesyn og fantasi. Mine tanker går til både Ringenes herre og Harry Potter. «Lyset trenger inn over alt og stålslottet styrter i grus.»

Forfattren Hwang Sok-Yong (f.1943) regnes som Sør-Koreas mest anerkjente. Han har mottatt flere litterære priser. Prinsesse Bari er en uvanlig godt fortalt historie som spenner over flere år og gjennom mange land. Les og bli grepet du også!

Jul på tunet

Tunet er i denne sammenheng Lesja bygdetun som inneholder 12 små og store hus i et naturskjønt område ved Lesja kirke. I husene er det bl.a. faste utstillinger av oldsaker, jordbruksredskap, håndverk og flere spesialutstillinger. I dag inneholdt de i tillegg juleverksted, julebakst, barnekor, salg av julegaver og mye mer. Blide folk i god adventsstemning strømmet inn, ut og forbi til neste hus nesten hele dagen. 

Pulsvarmere pyntet med tekstilroser var mest populært på bordet mitt. Jeg har nettopp slettet solgte varer fra nettbutikken, men har fremdeles et godt julegaveutvalg i nettbutikken https://www.epla.no/shops/sanserommet/

Luseluer i flere farger kan varme hele familien.

I 2013 kom regnbuelua blant ni premierte luer i Norges husflidslags konkurranse «Aldri  uten». Deretter vant den publikumsprisen på Hadeland glassverks Vinterfestival. 

Hjertegodt pannebånd for barn.

Strikkede og tovede skiskotrekk og sitteunderlag til kalde dager. Skiskotrekket er beregnet på fjellskisko som er for brede for de kjøpte skotrekkene jeg har funnet i sportsbutikker så langt. Toving krever ullgarn så kvaliteten er for dårlig for sko med dype mønster, men aldri mer kalde føtter J 

Uknuselige julekuler er populære i hjem med små barn eller katter J Ganske utplukket nå, men jeg kan jo strikke på bestilling til neste jul!

Den siste av ni

Det var ni søte små bjørker i hagen vår da Arne og jeg flyttet til Dombås i 1998. Ikke trodde jeg at bjørker kunne vokse seg lange, tette og altoverskyggende på vår breddegrad og høyde over havet. For noen år siden var de forvandlet til en grønn vegg foran fjellene. Første tiltak besto i å forkorte dem noen meter, men etter noen år nådde de samme høyde som før. Da ble løsningen å felle annenhver bjørk slik at jeg i hvert fall fikk noen glimt av fjell mellom de fem. Nesten forgjeves. Bjørkene la seg ut i bredden og veggen var der på nytt.  Ååå, jeg som var så glad i bjørkene mine. Da de til slutt skulle bli til ved, valgte jeg å be for den ene ytterst til høyre. Sorgen over å skulle miste alle fortonet seg ganske vond. Jeg innså likevel ganske snart at denne ene sto merkelig plassert alene på kanten av hagen. Dessuten ga den mye skygge til jordbærene. «Do you have an axe», spurte nepalske Subash da han kom besøk i sommer. Han vil heller ha øks en sag. Dermed faller den siste av ni.

Ved hjelp av Marit med trillebår forsvinner løvet til skogs for å bli til jord en gang.

I Nepal kuttes veden i lengder som er minst dobbelt så lange som vi bruker i lukkede vedovner. Ovnene deres er åpne foran der vedstrangene dyttes innover etter hvert som de brenner. Subash trenger derfor ei vedskie som mal før han går i gang med sagbukk og sag. 

Å kløyve korte vedkubber er også en ny erfaring for Subash, men han har sett på film at kubbene settes vertikalt. I Nepal legges de lange strangene horisontalt før de deles på langs.

Arbeidslaget nyter lunsjen ute.

Kveldstur til Viewpoint Snøhetta. I nepalske fjell er Subash vår guide, men nå er han fri ansvaret og forsvinner opp bakkene mot bygningen på Viewpoint og mørke skyer i horisonten.

Kveldssola forgyller veggen i Viewpoint Snøhetta mens Subash kan beundre utsikten og noen moskus på størrelse med knappenålshoder i det fjerne.

To-dagers i regn, snø og sol gjennom Rondane

Jeg har gått gjennom Rondane så mange ganger at motivasjonen har stått på minimum i flere år. Hadde det ikke vært for Ingrids forslag om søstermøte på Rondvassbu og Annes forslag om å gå dit til fots for oss som bor på nordsiden, hadde det nok blitt et annet fjellområde i år også. Mange slags vær har jeg opplevd gjennom årene. En seks-dagers sammenhengende solvandring med bading i Bergedalstjønna nærmer seg 20-årsjubileum. Dørålglupen i styrtregn iblandet hagl førte til grunnleggelsen av Dørålglupens Venner i 2003. I år starter vi også i regn fra Haverdalen og Anne spenner opp Jervenduken til lunsj.

Sommeren har vært fuktig og reinlaven har blitt tilsvarende fyldig. Kilometervis med deilige madrasser og en fryd for øyet.

«Klatringen» gjennom Dørålglupen har startet. Mer snø enn jeg har opplevd noen gang på denne årstiden.

Bekken går i stien eller er det omvendt? Det regner fortsatt uten stopp.

Røde T-er er gode hjelpere når stien blokkeres fullstendig av store snøfonner. Her oppe blander snøen seg også i nedbøren, men vi går med gode regnjakker, vinden i ryggen og har en flott dag.

Flotthet i den andre enden av skalaen møter oss når vi titter ut av vinduet neste morgen. Høgronden, Midtronden og Digerronden med nysnø ligger badet i sollys.

Morgensol på Smedhamran.

Atna og alle bekker og elver har stor vannføring. Litt av Smedhamran i bakgrunnen.

Fjellvandrere som skal til Bjørnhollia, Rondvassbu eller annet. Det er flere muligheter i dette området. Vi ser stadig mer av Smedhamran.

Tjern i Skranglehaugene som er et stort område med dødisgroper. De ble dannet mot slutten av siste istid da rester av isen ble liggende som store isklumper begravet under et lag av stein og morenemasse.

De myke gressbakkene ved Bergedalstjønnene er en av de fineste teltplassene jeg vet om. Det er magisk å bade her omkranset av Digerronden, Rondslottet og andre storheter. Vi ser Rondhalsen til høyre.

Stø kurs på myke stier mot Rondvatnet. Her kan man velge båt over vannet eller bestigning av Rondhalsen som ligger til høyre utenfor bildet. Vi føler at dagens vandring nettopp har startet til tross for at timene har passert, så vi vil føle oss snytt om vi måtte reise med båt.

Rondslottet, selve dronningen etter min mening, beundres og foreviges. Hun har også nysnøkappe på i dag. 

Talløse gode minner og følelser har overveldet meg begge disse dagene gjennom Haverdalen og Dørålen til jeg nå ser  vakre Rondvassbu i det fjerne på en odde ved vannet. Herifra stråler det stier ut i alle retninger og de fleste fjellvandrere er innom uansett hvor de skal. Den enkleste måten å ta seg hit på er med bil til parkeringsplassen Spranget som også er parkeringsplass for utleiesykler. Alternativet til sykkel er å gå seks kilometer på relativt flat grusvei. Eller finne stier i mose og lyng parallelt med veien. God tur!

Om Nepal, trekking og jordskjelv i lokalavisa

For deg som vil lese litt mer enn mine korte setninger på Instagram  eller Facebook gjengir jeg en artikkel jeg skrev til  lokalavisa Vigga. Her er det flere bilder enn det ble plass til i avisa.

Nepal i mitt hjerte

I midten av april reiste jeg til Nepal for å treffe kjære venner, vandre i Himalaya (trekking) og besøke Himalaya Ontop Organic Coffee Estate som ble grunnlagt av Bharat Regmi for få år siden. Hans byrå Alpine Explore Nepal har organisert alle mine opphold i Nepal på en utmerket måte. Sammen med tre venninner hadde jeg en fantastisk trekking denne gangen også, men etterpå ble det ikke slik vi hadde tenkt.

Fra bilen på vei fra Pokhara i retning Kathmandu så vi plutselig at folk sprang fra salgsbodene på elvebredden, trærne ristet og brua foran oss svaiet. Bharat trodde han hadde punktert, men da han stoppet, føltes det som å være i en liten duvende båt. Alt skjedde så fort og vi kunne snart kjøre videre mot kaffefarmen. Underveis måtte vi stoppe for et jordras som raskt ble ryddet av forbipasserende. På den times lange kjøreturen opp de bratte bakkene så vi hus med vegger av stein og jord som var rast ut og folk satt samlet i små grupper utendørs eller gikk langs veien. I bratte lier gikk det jordras.

Til tross for at vi var bare fem mil fra episentret var det ingen skadede hus på kaffefarmen takket være stabile grunnforhold, solide hus og kanskje at det S-formede skjelvet tok en annen vei forbi. Vi følte etterskjelvene som vibrasjoner eller rykk i bakken og bølgeblikktak ga fra seg skramlelyder.

Episentret lå ca. midt i landet og skjelvet spredte seg mot øst/nordøst/sørøst. De østlige delene av Nepal har derfor også skader på hus, bl.a. skolebygg som er reist med hjelp fra Dovre ungdomsskole. Bygningene står, men de våger ikke å bruke dem. Storparten av landet og befolkningen er uskadet, men enkeltpersoner, bygdesamfunn og byer er rammet av en katastrofe vi knapt kan forestille oss. Behovet i fjerne landsbyer er stort for mat, medisiner, klær, presenninger til midlertidige boliger, frø for å så til nye avlinger, ja, behov for alt! Mange bor dagsmarsjer fra bilvei. Eller veien har rast sammen. Samtidig er godt over 20 millioner mennesker fysisk uberørt.

Hverdagen forløp som normalt på kaffefarmen bortsett fra høylytt radio med nyheter på nepali. Bharat oversatte til engelsk for oss. Han hadde også telefonkontakt med venner og ansatte i Kathmandu. Etter et døgns tid så vi flyene og skjønte at flyplassen var åpen til tross for motsatte meldinger fra Norge.

På kaffefarmen bor gjestene i bambushytter med telt inni. Sidsel Nytrø, Marit Husdal og Kjellrun Skjerve strikker sokker til barn i Nepal.

Som gjester fikk vi som vanlig den beste forpleining og service. Vi strikket, gikk turer, besøkte private hjem og en av de fire skolene Bharat har bygd, høstet kaffebønner og lærte om prosessen fra frø til kaffe i koppen. Den er omstendelig og gir arbeid til mange som tidligere var svært fattige. Stedet har blitt modellfarm i Nepal.

Kaffebønner brennes i gryte over bålet.

Til slutt plantet vi hver vår kaffeplante slik alle gjester gjør. Bharat Regmi assisterer Marit Husdal.

Våre venner er glade om vi vil formidle at svært mange er avhengig av at turistene fortsetter å komme når det blir sesong igjen. De har ingen avbruddsforsikring eller trygdeordninger. Direkte kjøp av varer og tjenester fra produsent unngår myndighetenes korrupsjon. Eller man strikker barnesokker underveis som blir kjærkomne gaver. Nir Prakash Giri, leder i Mental Health Foundation uttaler til Nepali Times: "Media does help in spreading awareness but it mostly focuses on the sad stories, there should be more focus on positive stories.” Jeg vil derfor fortelle litt fra trekkingen også.

Trekking i Himalaya er vidunderlig. Det gir en smak av det enkle liv og er for dem som tåler å være skitten under neglene, å gå med uvasket hår i dagevis, at våtservietten får gjøre jobben for dusjen og strømutkobling tidlig kveld. Alt dette som i andre fattige land. Hodelykt, toalettpapir og håndsprit er obligatorisk. Til gjengjeld får vi oppleve et gjestfritt og vennlig fjellfolk langs stiene som er deres transportårer, spektakulær natur, uvant fuglesang, majestetiske fjell og god mat. Namaste roper barna mens de voksne løfter hendene som til bønn og bøyer seg i respekt. Gleden over å få et par sokker er umålelig. Alt dette er luksus for oss som kan ta inn på hotell med dusj og hvite håndklær etter avsluttet trekking.

 Både gamle og unge samler løv som de bærer hjem til dyrene.

Kjellrun Skjerve og guiden Subash Rai med Annapurna South (7237 m.o.h.) i bakgrunnen. 

Årets tur gikk langs en ganske ny rute i Annapurna. Sju dagers vandring der rhododendronskogene dominerte flere av dagene. Bortsett fra noen ettermiddagsbyger egnet været seg for shorts og singlet til vi var nesten 4000 m.o.h.

Tilbake i Kathmandu ble vi kjørt rundt i forskjellige bydeler for å se på situasjonen. Vi var forberedt på svært omfattende ødeleggelser på grunnlag av meldinger fra Norge, men flere bydeler virket uskadet. Det var utbredt med sammenraste stein- og jordhus innimellom nyere hus. Hotellet vårt og Bharats kontor med omgivelser sto som før, men i en by med 5 millioner innbyggere så vi selvfølgelig ikke alt og vi gikk ikke tett innpå hjelpemannskapene.

Nepal ligger i et jordskjelvutsatt område og landets fortvilelse er manglende forberedelser i form av byggestandarder og opplæring. Seismolog ved US Geological Survey har tidligere estimert at et kraftig jordskjelv vil bety 10 til 30 døde per million innbygger i California, men 1000 personer eller mer blant samme folkemengde i Nepal.

Sumitra serverer daalbath, Nepals nasjonalrett, i kjøkkenet som ble flyttet utendørs etter jordskjelvet.

Vi besøkte ei venninne i nærheten av Kathmandu som hadde flyttet kjøkkenet utendørs fordi huset var så skadet av skjelvet at de ikke våget å bo inne. Bharat hadde kjøpt kjøtt og bålet ble tent. Dette kan de, og da maten var ferdig, skulle gjestene etter grunnfestet nepalsk skikk serveres først mens de selv ventet til vi var ferdig. Det er en fornærmelse å takke nei til mat.

Hele reisen vår ble gjennomført etter planen og vi landet i rute på Gardermoen. Vi får ikke glemme Nepal selv om nyhetenes interesse avtar. De vil trenge hjelp lenge. Mange, ikke minst barn, sliter med angst for nye skjelv. La oss fortsett å tenne lys!

Faktaramme for Nepal:

Nepal er et langt og smalt land inneklemt mellom India og Kina (Tibet). Størrelsen er mindre enn halvparten av Norge, men innbyggertallet seks ganger så stort. Hovedstaden Kathmandu har samme innbyggertall som hele Norge.

147 180 km2 (Norge 385 186 km2)
30,1 mill. innbyggere
Hovedstad Kathmandu ca. 5 mill. innbyggere
Ca. 120 folkegrupper og ca. like mange språk
Nepali er felles språk, men blir ikke forstått av alle

57 % av den voksne befolkningen er analfabeter

(Tall fra Store norske leksikon, Wikipedia og UNESCO)