05 desember 2014

Somalia


Denne romanen er sterk kost, men slik var virkeligheten i Somalia på slutten av 1980-årene. Innimellom konflikter og tragiske hendelser lar jeg meg likevel rive med i detaljskildringer av gater, lukter, klær, interiører, stekende sol og krydderhager. Boka bygger på fagbøker som er oppgitt i kildelisten, og historier fortalt av forfatterens mor. Den gir innsikt i Somalias urolige historie, men også i de motsetningsfylte forholdene vi alle kan ha med hverandre eller i oss selv.

Gjennom livene til tre kvinner, jentungen Deqo fra en flyktningeleir, den fanatiske soldaten Filsan og den eldre velstående Kawsar, får vi innblikk i somalisk kultur, spesielt kvinnenes situasjon, og borgerkrigens meningsløshet. Boka starter med forberedelsene til oktoberfestivalen som ble feiret til minne om militærkuppet i 1970. Her skjer det uventede ting som fører til nye hendelser som kanskje er det utløsende for borgerkrigen.

Deqo protesterer mot idyllen som vises fram med forbilder som Mao, Lenin og Kim Il Jung på svære plakater. Kawsar griper inn da Deqo blir dengt løs på. For dette blir hun kastet i fengsel og hardt mishandlet av korporal Filsan. Heretter har de delvis hver sin historie til de møtes igjen på slutten av boka, og tross sine ulikheter gjør hverandre sterkere.



Nadifa Mohamed ble født i Somalia i 1981. Familien flyttet til London da hun var fem år. Som følge av borgerkrigen i hjemlandet ble de boende i England og hun bor der fremdeles. Hun har studert historie og statsvitenskap ved Oxford. Hennes første roman Svart mamba handler mest om fedre og sønner, De tapte sjelers land mest om mødre og døtre. Begge bøkene har skapt applaus, priser og forventninger til fortsettelsen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar