Denne
romanen er sterk kost, men slik var virkeligheten i Somalia på slutten av
1980-årene. Innimellom konflikter og tragiske hendelser lar jeg meg likevel
rive med i detaljskildringer av gater, lukter, klær, interiører, stekende sol
og krydderhager. Boka bygger på fagbøker som er oppgitt i kildelisten, og historier
fortalt av forfatterens mor. Den gir innsikt i Somalias urolige historie, men
også i de motsetningsfylte forholdene vi alle kan ha med hverandre eller i oss
selv.
Gjennom
livene til tre kvinner, jentungen Deqo fra en flyktningeleir, den fanatiske soldaten
Filsan og den eldre velstående Kawsar, får vi innblikk i somalisk kultur,
spesielt kvinnenes situasjon, og borgerkrigens meningsløshet. Boka starter med
forberedelsene til oktoberfestivalen som ble feiret til minne om militærkuppet
i 1970. Her skjer det uventede ting som fører til nye hendelser som kanskje er
det utløsende for borgerkrigen.
Deqo
protesterer mot idyllen som vises fram med forbilder som Mao, Lenin og Kim Il
Jung på svære plakater. Kawsar griper inn da Deqo blir dengt løs på. For dette
blir hun kastet i fengsel og hardt mishandlet av korporal Filsan. Heretter har
de delvis hver sin historie til de møtes igjen på slutten av boka, og tross
sine ulikheter gjør hverandre sterkere.
Nadifa Mohamed ble født i
Somalia i 1981. Familien flyttet til London da hun var fem år. Som følge av
borgerkrigen i hjemlandet ble de boende i England og hun bor der fremdeles. Hun
har studert historie og statsvitenskap ved Oxford. Hennes første roman Svart mamba handler mest om fedre og
sønner, De tapte sjelers land mest om
mødre og døtre. Begge bøkene har skapt applaus, priser og forventninger til
fortsettelsen.
