Fullmånemeditasjon

Da jeg våknet en gang i natt, tittet fullmånen inn gjennom soveromsvinduet. Det var en hyggelig hilsen og en fredelig stund etter en dag med alle himmellegemer skjult bak et tett skydekke, og med horisontale snøskyer fykende fra takene.

Månens innflytelse på mennesket er et omdiskutert tema, men månens syklus flytter i hvert fall havet mellom flo og fjære. Med tanke på at menneskekroppen består av ca. 75 % vann, skulle en tro at det også skjer noe med oss.

I boken Finn det rette tidspunkt gjengir forfatteren Johanna Paungger erfaringer og kunnskap om månens innflytelse som hun vokste opp med i Tyrol. Jeg kjenner igjen en del som det tidligere ble tatt hensyn til ved jordbruk, skogbruk, husholdning og helse i Norge også, og kanskje fremdeles uten at jeg vet det. Ja, hvis du lurer på når det er best å klippe håret, er det bare å slå opp i denne boken.­ Fullmåneperioden som varer fra tre dager før til tre dager etter fullmåne, er det størst mulighet for å fjerne hindringer og blokkeringer under mediatsjon.

En kveld for noen år siden gikk jeg fullmåneskitur på Dovrefjell. I løpet av noen timer fra Fokstugu og opp på høene gjennomgikk himmelen et stort spekter av farger fra oransje til lilla. Ved midnatt var månen fremdeles skjult bak Snøhetta, men en strime av lys viste seg i snøen, og mens tiden sto stille dro en flokk villrein seg som en blyantstrek over kameralinsa. Bildet ble senere til fotografikk med tittelen Månemeditasjon.

Det er på lager i to størrelser: 10 cm x 13,5 cm uten ramme http://epla.no/handlaget/produkter/195603/ og innrammet 32 cm x 39 cm http://epla.no/handlaget/produkter/185715/ Kan også bestilles fra eldnyb@gmail.com eller telefon 91835454

Bildet inspirerte Ann-Christin Olofsson til følgende linjer:

Fredfullt stråler kveldens farger

i min sjels dyp.

Glitrende skimmer speiler

månens klare lys.

Lyset gjennomtrenger alt

og danne den sirkel

som skaper Livet.

Ikaros med vinger av keramikk

I går la Dovre og Lesja kunstforening ut på kunstreise igjen, den fjerde eller femte i rekken for den unge foreningen. I høst kjøpte styret en veggskulptur av kunsthåndverker Ingun Dahlin på Rennebumartnan. Den er hovedgevinst i vinterens kunstlotteri med trekning 11. mars. Vi ble nysgjerrige på damen bak kunstverket og hennes hemmeligheter.

Ingun tok hjertelig i mot oss i sitt verksted og ga grundig innføring i ideer og skapende prosesser.

Vi lot oss imponere av hva hun finner inni haugene med leire: Kvinner med og uten vinger, de modige som skritter ut i dagen med røde sko, de festkledde, en harlekin, den håpefulle, lysbæreren, bokseren som aldri gir seg, høytidsstemte figurer med hendene ydmykt og respektfullt i kryss over hjertet, populært kalt x-damer, og andre med spennende symbolikk til fri tolkning for enhver. Materialet er røft og detaljene vakre.

Alle gikk ut derifra mange gode opplevelser rikere. De fleste gikk ut med et kunstverk i veska. Blant medsøstre i forskjellige livsfaser og situasjoner, oppdaget jeg en kvinne sittende på huk på en sokkel, klar til å kaste seg ut i nye eventyr. Vingene bærer garantert. De er ikke laget av voks som vingene Ikaros fikk.

I dag troner «Ikaros» på den høye hvite ovnen i stua mi til stadig påminning om vingenes styrke. Nubis søker trygghet i innpakningspapiret.

Dovrefjell 1814

Som lovt, tilbake igjen med trilogien av Sissel Lange-Nielsen. Vi skal over Dovrefjell denne gangen også, men det har gått 26 år fra andre til tredje binds kongelige ferd over fjellet. I 1814 er det kronprins Christian Frederik som er på sin «frierferd» til det norske folk.

Om kvelden 2. februar 1814 ankom han Tofte kongsgård ved fjellets fot. I stolpestugu møtte han flere av bøndene fra de største gårdene i Dovre og omkringliggende bygder. Jeg var så heldig å få komme inn i denne stua samme dato i 2014 da professor Tore Pryser fortalte om det 200 år gamle møtet. Kronprinsen hadde nok sine tanker og baktanker i iveren etter å skape patriotisk stemning og selvstendighetskamp etter at den dansk-norske kongen hadde gitt Norge til Sverige knappe tre uker tidligere. Han var raus med å love bøndene både våpen og krutt som han sikkert visste at det var stor mangel på i Danmark også. Dette får vi nok høre mer om i ukene som kommer i dette jubileumsåret.

Morgenen etter pakket kronprinsen ulvepelsen rundt seg i sleden og tok fatt på de bratte kneikene opp til fjellet. «Været var det beste. Klar luft og ingen vind», skrives det i dagboken. En vidunderlig vinterreise. Ikke rart at han ble euforisk og ville bestige Snøhetta. Han ble advart, men stampet avgårde i snøen. «Dette landet var hans og han ville føle det inn til margen», skriver Sissel Lange-Nielsen (Den norske løve, side 235). Han avbryter tindebestigningen på første høyde, strålende fornøyd.

I dag for 200 år siden var kronprinsen midt i sitt opphold i Trondheim. Her tales, skåles og danses det. Nyheter og rykter fra Danmark svirrer. «Jeg så ikke mange vakre damer», skrev han i dagboken sin. Han ble i Trondheim til 9. februar, så når jeg skal dit i morgen, får jeg jubilere litt.