Vinterlysliste

Den store sol du ser

er kun til lysets ære;

når den kan blende deg

hva må da lyset være.

Alf Larsen (1885-1967)

Lille julaften havnet dette bildet på Vinterlysliste hos https://epla.no/productlists/19769, en «julegave» jeg ble veldig glad for. Bildet finnes på lager i tre størrelser, urammet og innrammet. Se oversikt over all fotografikk på lager https://epla.no/shops/sanserommet/fotografikk

Jeg ønsker alle blogglesere et godt nytt år med mye lys!

God Jul!

Med juletreet fra Sanserommet ønsker jeg alle kjente og ukjente blogglesere en fredelig jul!

Somalia

Denne romanen er sterk kost, men slik var virkeligheten i Somalia på slutten av 1980-årene. Innimellom konflikter og tragiske hendelser lar jeg meg likevel rive med i detaljskildringer av gater, lukter, klær, interiører, stekende sol og krydderhager. Boka bygger på fagbøker som er oppgitt i kildelisten, og historier fortalt av forfatterens mor. Den gir innsikt i Somalias urolige historie, men også i de motsetningsfylte forholdene vi alle kan ha med hverandre eller i oss selv.

Gjennom livene til tre kvinner, jentungen Deqo fra en flyktningeleir, den fanatiske soldaten Filsan og den eldre velstående Kawsar, får vi innblikk i somalisk kultur, spesielt kvinnenes situasjon, og borgerkrigens meningsløshet. Boka starter med forberedelsene til oktoberfestivalen som ble feiret til minne om militærkuppet i 1970. Her skjer det uventede ting som fører til nye hendelser som kanskje er det utløsende for borgerkrigen.

Deqo protesterer mot idyllen som vises fram med forbilder som Mao, Lenin og Kim Il Jung på svære plakater. Kawsar griper inn da Deqo blir dengt løs på. For dette blir hun kastet i fengsel og hardt mishandlet av korporal Filsan. Heretter har de delvis hver sin historie til de møtes igjen på slutten av boka, og tross sine ulikheter gjør hverandre sterkere.

Nadifa Mohamed ble født i Somalia i 1981. Familien flyttet til London da hun var fem år. Som følge av borgerkrigen i hjemlandet ble de boende i England og hun bor der fremdeles. Hun har studert historie og statsvitenskap ved Oxford. Hennes første roman Svart mamba handler mest om fedre og sønner, De tapte sjelers land mest om mødre og døtre. Begge bøkene har skapt applaus, priser og forventninger til fortsettelsen.

Over alles forventning?

Forventningene var kanskje små, men dagen derpå er det inspirerende å møte den ene etter den andre som priser hyggekvelden i steinfjøset i Jønson-Brenna som over all forventning. Dovre og Lesja kunstforening følger opp suksessen fra Budsjord i fjor på denne tiden med besøk på et annet gammelt og stemningsfullt gårdsanlegg. Fakler i hvert veikryss ned fra E136 og et hav av levende lys inne setter stemningen.

Overfylt på det lille kjøkkenet før 25 gjester skal serveres gløgg, suppe, kaker, kaffe og annet godt drikke etter eget valg. 

Keramiske boller på den gamle bakerovnen venter på sodd, poteter og gulrot.

Takk til KM Bjørneby som kjørte en omvei til Lora i 1997 og falt for den falleferdige gården Jønson-Brenna. Han og kona har møysommelig skapt en kulturhistorisk perle her. Bordet er dekket og spente kunstelskere kommer hvert øyeblikk.

Gratis medlemslotteri er populært. Den som vinner først og er til stede, velger det som frister mest blant gevinstene. Deretter velger alle tilstedeværende vinnere etter tur. Vi blir som barn igjen. Dette er mer enn julaften for da kan vi ikke velge det vi helst vil ha. Etterpå går startskuddet for det store kunstlotteriet med to kunstverk som skal trekkes på årsmøtet 4. mars 2015.

Gamle kakeformer som vakker pynt på kjøkkenveggen. Steinfjøset er fylt med antikvariske godbiter og rariteter. KM Bjørneby gir oss historier og morsomme anekdoter gjennom et livfullt kåseri.

Lys på lys på lys uendelig inn i det gylne speilet. Jeg skjønner hvor Jan van Eyck hentet inspirasjon til maleriet Giovanni Arnolfini og hans kone.

Tubesokker og/eller ankelvarmere

Tubesokker i spiralstrikk holder deg varm og varer dobbelt så lenge. De har ingen strikket hæl og slites derfor vekselvis på to sider. Garnet er Viking Sportsragg flerfarget i blå-/lillanyanser og i røde, gule og grønne nyanser. Passer str. 36-40. Vaskes i maskin på  30 grader.

Når det er ekstra kaldt, tar du ankelvarmerne utenpå tubesokkene. Fargene er de samme. På mildere dager holder de anklene og deg varme uten tubesokkene. Jeg har alltid et par liggende i bilen. Ikke først og fremst for den kalde årstiden for da er jeg jo godt kledd, men for varme sommerdager når klimaanlegget blåser kald luft på anklene.

Bestill fra nettbutikken http://epla.no/shops/sanserommet, eldnyb@gmail.com eller telefon 91 83 54 54.

Kunstreise igjen - Røros denne gang

Medlemmer av vår lokale kunstforening kommer fra alle kanter en fredag ettermiddag for å ta trinnene opp og inn i minibussen som tar oss med på en ny kunstreise. Til Røros denne gang. Jeg tror det er den femte i rekken på få år. Etter koselig fellesmiddag, overnatting og kortreist frokostmat befinner vi oss plutselig på havets bunn i en trang og mørk bakgård nederst i Kjerkgata. Keramiker Per Lysgård har restaurert en falleferdig bygård som nå huser butikk, showrom, boligdel og kontor. Og bakgården er utsmykket med planter som ser ut som de beveger seg i vann, fisker og annet som hører havet til. 

I vannskorpa over hodene våre fosser en svømmer.

Bergstaden Ziir, kjent som Røros kirke, måtte vi selvfølgelig besøke. Ziir betyr pryd, og alterpartiet fremstår i nesten gjennomskinnelige prakt etter to års omfattende restaurering.

Johan Falkberget ga kirka navnet Fjellets katedral. Som Norges femte største kirke ruver den også som en katedral over den lave trehusbebyggelsen.

Byvandringens guide ga oss innblikk i det harde livet til bergmannen og hans hustru. Statuen er laget av billedhugger Sivert Donali. 

Gruvedrifta på Rørosvidda startet rundt midten av 1600-tallet. Fossen i Hitterelva ga drivkraft til smelteverket og var avgjørende for hvor smeltehytta og bergstaden Røros skulle ligge.

Håp og andre farer

«Fjorten kilometer. Murad hadde grunnet på det tallet hundrevis av ganger det siste året – var det verdt risikoen? Noen ganger sa han til seg selv at avstanden var en bagatell, en forbigående ubeleilighet, og at overfarten ville ta tretti minutter hvis været holdt. Han tenkte i timevis på hva han skulle ta seg til når han var på den andre siden, og han så for seg jobben, bilen, huset. Andre ganger klarte han bare å tenke på kystvakten, det iskalde vannet, pengene han måtte låne, og han undret seg over hvordan fjorten kilometer kunne skille ikke bare to land, men to univers.»

Jeg er ikke vant til å tenke på håp som en fare, så jeg ble nysgjerrig på denne tittelen. Det viste seg at boka handler om båtflyktninger. Mer enn 30 000 mennesker har omkommet på vei fra Afrika til Europa fra 2000 til i dag. På Lampedusa var det ikke nok kister. En flyhangar måtte til for å få plass til rekken av døde mennesker. «Båtene er så fulle av folk at de faller over rekkene og drukner», hørte vi på nyhetene nylig. Til tross for mange ulykker fortsetter flyktningene å komme på denne måten.

Hvorfor velger mennesker å legge ut på en slik farefull ferd? Til tross for at de har hørt om farene fra de mange som ble sendt tilbake, velger de å ta sjansen.

I Håp og andre farer møter vi Murad, Faten, Halima og Azis på vei over Middelhavet i en oppblåsbar gummibåt. Hva fikk dem til å trosse farene på havet, og hva fikk de igjen for det? Vi følger de fire unge menneskene i Marokko før båtreisen, får greie på noen av de vanligste årsakene til at de våger ferden over havet og hvordan det gikk med dem.

Laila Lalami er født og oppvokst i Marokko, har studert ved universitet i flere land, har doktorgrad i lingvistikk og er professor i kreativ skriving.

Erindring og fornyelse

Jeg ble fullstendig overrumplet og overveldet av nostalgiske minner fra min tid i possementbutikken da jeg deltok i opphenging av kunstforeningens utstilling på Dombås hotell. Gamle knapper og annet sytilbehør som bånd, blonder, trådprøver, nuperelleskyttel, nålemagnet og diverse annet som hos meg ligger bortgjemt i esker og skuffer, hadde Edith Bentdal Skjeggestad forvandlet til tekstilkunst. Denne serien på 12 bilder heter Brodøsens små hemmeligheter.

Brudeparet med gjester fører også tanker og følelser til tilbakelagte tider. Avlagt eleganse.

Parafrase.

Hjerte.

Femme fatal.

Femme fatal.

Femme fatal. Dancing queen.

Brev uten ord.

Utstillingen Erindring og fornyelse består av 45 arbeider. Mitt utdrag viser litt av mangfoldet og kreativiteten. Kom deg dit og nyt hvis du bor i overkommelig avstand fra Dombås eller kjører forbi. Den blir i hvert fall stående ut september. Kanskje forlenget. 

Følg med hva som skjer videre også. Dovre og Lesja kunstforening http://dovrelesjakunst.net/ har avtale med en meget kjent og allsidig billedkunstner. 

Før jeg brenner ned

En pyroman går løs i Finsland på Sørlandet og panikken stiger. Det lokale politiet har etablert base sammen med KRIPOS i kommunestyresalen. Dette er en historie fra virkeligheten som foregikk samme sted og på samme tid som forfatteren ble født våren 1978.

Folk i bygda skjønner etter hvert at brannene må være påtent, og begynner å holde vakt om nettene. Politiet sjekker biler som kjører på veiene, og alle forsøker å følge med hvem som ferdes i bygda. Likevel fortsetter det å brenne. En liten gjenglemt gjenstand avslører pyromanen etter den verste natten av dem alle, den 5. juni for 36 år siden. Noen husker kanskje saken fra nyhetene den gangen.

Gaute Heivoll skildrer menneskene med psykologisk innsikt. Jeg følte at jeg satt ved kjøkkenbordet hos pyromanens foreldre, og var ganske gjennomrystet av deres situasjon. De som mister alt de har og nesten omkommer i flammene, får leseren også nære forhold til. 

Forfatteren forteller samtidig om sitt eget liv, og tar opp tidløse tema. Han viser likheter og forskjeller mellom pyromanen og seg selv. De har hatt samme miljø i oppveksten og ganske like liv helt til den ene begynner å brenne ned bygninger og den andre blir forfatter. Han viser hvor like mennesker kan være, men likevel få så forskjellige liv. Pyromanen opplever noe grusomt som det bare hintes til uten at vi får vite hva det er. Han vil ikke fortelle det til noen, men denne hendelsen forandrer ham fra en flink og tillitsfull gutt til en innesluttet og ensom mann. Slik kan man også brenne ned.

Jeg har en kollega som vokste opp i den samme bygda. Hun forteller at hun ble svært overrasket da hun fikk høre hvem pyromanen var. Det gjaldt nok alle bortsett fra hans mor. Både pyromanen og flere andre har fiktive navn i romanen, men min kollega kan ellers bekrefte det meste som fortelles.

Boken ble utgitt i 2010. Gaute Heivoll har fått mye god omtale av hele sitt forfatterskap. Etter 2010 har han kommet med følgende romaner for voksne: Kongens hjerte, Over det kinesiske hav og De fem årstidene.

Sør-England på Instagram og FB

En nyttig påminning. Så kom det noe godt ut av overnatting ved Gardermoen. Dette av og til nødvendige oppholdet som jeg er lite motivert for.

Som vanlig kom jeg hjem fra reisen med et ganske enormt antall bilder på minnebrikken. Selv etter sletting av dubletter og knips som gikk av ved et uhell. Jeg velger i første omgang å gjengi noen av bildene som jeg tok med iPad og la ut på Instagram og Facebook underveis.

Hilde blant alver i Avebury.

Vakre valmuer i Chalice Well, Glastonbury.

Så overstrømmende lykkelig kan man være på en slik reise. Anett priser livet ved Riverside Inn i Devon.

Idyllisk morgenstund ved Riverside Inn.

I Bodmin poserer denne hustigeren på et hagegjerdet.

Å kjøre gjennom Sør-England kan kjennes som en labyrintvandring når man vil unngå motorveier. Vi når målet og veiens ende på Cape Cornwall.

Magisk ved solnedgang med vind på 2 m/s her ved enorme Atlanterhavet. Det skjer ca. 10 dager i året. Sol fra klar himmel alle dager i dette våte kystlandskapet har vi også.

Stille, stille i det sola siger i havet.

Og bak oss stiger månen over Cornwall.

The Giant’s Heart i stien opp til St. Michael’s Mountain, Land’s End, Cornwall. 

Min båt er så liten, og havet så stort. Fra slottet på St. Michael’s Mountain.

Blue Drawings Room på samme slott. Energifylt og overveldende.

Revebjeller. Digitalis purpurea. Uten tvil en av mine favoritter.

St. Michael’s Mountain sett fra stranda ved Land’s End. Vi gikk til holmen ved fjære sjø og reiste med båt tilbake.

Mona og Hilde åpner seg for Atlanterhavet utenfor klippen ved Tintagle. Merlins grotte er et sted i dypet under oss.

Write a letter to Merlin in Camelot Castle Hotel.

Salisbury Cathedral, mektig på flere vis og plan.

«Katedralens storhet speiles i vannets dybde», kommenterer Hilde på Facebook. Breathtaking.