Trekking in Nepal - Day 5: Jhinudanda-Tolka

Åk/bæreåk. Har vi andre navn for dette? Jeg husker det fra mine besteforeldres tid og i sommer var det jammen et til vannbæring på Åmotsdalshytta. I Nepal er det et praktisk hjelpemidler på de bratte og smale stiene. Vi så det i bruk i byen også.

Subash blir liten i forhold til denne fossen som buldret videre under brua.

En gurung er ute og ser til avlingen sin. Gurunger er en folkegruppe som kom til Nepal fra Mongolia på 500-tallet. Man regner med at det er ca. 550 000 gurunger i Nepal i dag. De fleste bor i fjellområdene i Annapurna hvor vi gikk i seks dager. De lever av jordbruk, handel og turister.

Gurungenes byggestil.

Gurunghus i klynge nedenfor stien. Skifer på takene.

De har antakelig nok strøm i dette området av Nepal, men elektriske symaskiner så vi ikke.

En hånddrevet symaskin er praktisk å ta med seg hvor som helst og gjerne ut på gårdsplassen i finværet.

I forhold til fasiliteter, eller mangel på slike, langs vandreruter i et par andre fattige land jeg har besøkt, og også i fjernere strøk av Nepal, gir jeg Ex Captain Lali Gurans Guest House and Restaurant fem stjerner. Her overnattet jeg første gang i Nepal. Denne gangen ble det lunsj her.

En "ryggsekk" som denne viser at han er en gurung.

De syv (eller hvor mange?) blåner fra en ny vinkel.

Vannbøfler som sterkt motvillig viker til side for turister.

Vakkert på Hotel Namaste, herberge for denne natten.

Nydelig solnedgang i kveld også.

Siste kveld før siste vandringsdag og siste tråd festes på siste sokkepar strikket så langt i Nepal. I morgen blir det gave til en glad mottaker. Og se hvor ryddig vi har det på rommet.