God bok

Dette var en god bok.

Men jammen blir man sliten av å lese.

Syskole (14) – Kanting med bånd

Advarsel: Lang bloggpost, men veldig nyttig for den som vil sy selv og lage lekre kanter. Skråbånd ble omtalt i forrige innlegg med tekstilleksikon for ord på S. Trykk på etikett Tekstilleksikon i venstre kolonne og du får alle innlegg med tekstilleksikonet fra A-S. Resten kommer senere.

 

• Å kante med bånd er en måte å avslutte kanter på, dvs. å sy et bånd rundt kanten på stoffet.
• Bånd kan klippes av det samme stoffet som skal kantes, eller av annet stoff i samme eller annen farge, mønster, struktur og tykkelse.
• Et tynnere bånd kan brukes til å kante et tykkere stoff med, men det omvendte er vanskeligere.
• Bånd kan klippes langs trådretningen, rettvevd bånd, eller på skrå av trådretningen, skråbånd.
• Hvis vi har bare rette stoffkanter (ingen svinger som skal kantes), kan du bruke bånd som er klipt langs trådretningen.
• Hvis stoffkanten er svingt, må vi bruke skråbånd fordi de blir litt elastisk.
• Skråbånd som klippes i 45 graders vinkel på trådretningen er mest elastisk.
• Bånd kan kjøpes som metervare i forskjellige stofftyper og bredder.
• Materialene kan være bomull, viskose, polyester m.fl.
• Blanke bånd (for eksempel av viskose eller polyester) kalles silkebånd fordi de er blanke, men bånd av silke finnes sjelden i butikkene.
• Rettvevde blanke bånd kalles også satengbånd fordi de er blanke, men sateng er ikke en type stoff. Sateng er en betegnelse på hvordan stoffet er vevd.
• De mest vanlige båndbreddene er 2-3 cm.
• Båndet må være bredere dess tykkere stoff som skal kantes.
• Skråbånd som selges i butikk, er ferdig brettet, presset og klart til bruk.

Skjøting av skråbånd

Hvis du skal kante en duk, en grytelapp, et ermehull eller annet der du kommer rundt til utgangspunktet, må  skråbåndet skjøtes. Hvis du har klipt skråbånd selv, må du også skjøte det (forlenge det) hvis det ikke er langt nok. Skråbånd kjøpt i butikk har også skjøter fordi båndene klippes på skrå i rettvevde stoffstykker og skjøtes sammen til det blir for eksempel 25 m.

  

Brett ut kantene, legg båndene rettside mot rettside vinkelrett på hverandre, tråkle og sy slik det er vist på bildet.

Brett ut sømmonnet og stryk ned.

Brett inn kantene igjen, stryk ned og du har en profesjonell skråbåndskjøt J

 

Tre metoder ved kanting med skråbånd

Tråkling anbefales nesten alltid hvis du er uvant med å sy. Du får selv vurdere og erfare om du klarer deg med knappenåler.  Det er selvfølgelig også avhengig av hvor godt stoffet er å sy i.

Metode 1. En synlig søm på rettsiden av stoffet. To synlige sømmer på vrangen. Denne metoden bruker jeg oftest.

  

1.1 Sy skråbåndet med rettsiden mot vrangen av stoffet.

1.2 Brett skråbåndet rundt kanten av stoffet og sy ned på rettsiden av stoffet.

Metode 2. En synlig søm på både rettsiden og vrangen av stoffet.

Denne metoden bruker jeg hvis det er et stoff og en ting som skal brukes på begge sider.

2.1 Brett skråbåndet langs midten og stryk det ned. Da blir det lettere å sy etterpå.

 

2.2 Legg skråbåndet rundt kanten av stoffet, og sy ned med én søm på den ene eller andre siden. Dette skal bli like pent på begge sider J

NB! Her er det viktig å være nøyaktig. Tråkling anbefales på det sterkeste slik at sømmen på undersiden også legger seg pent langs kanten på båndet. Den kan lette gli utenfor eller havne langt innpå.

 

Metode 3. Skjult søm på rettsiden av stoffet. Håndsøm på vrangen.

Denne metoden bruker jeg hvis det er viktig å ha rettsiden så pen at det ikke skal være synlig søm der.

3.1 Sy skråbåndet med rettsiden mot rettsiden av stoffet.

3.2 Brett skråbåndet rundt kanten av stoffet og sy ned for hånd på vrangen av stoffet.  Rettsiden blir som på grytelappen på det første bildet.

Du kan også kante med rettklipte bånd på de samme tre måtene. Kjøpte bånd er vevde, og har en jarekant som du ikke behøver å brette inn.

 

Firkantet hjørne

Firkantede hjørner kan være vanskelige å få pene. Det er enklere å runde hjørnene som på grytelappen på det første bildet. Hvis du likevel vil prøve, gjør slik:

Legg bånd og stoff rettside mot rettside. Sy mot hjørnet fra begge sider til det gjenstår 2 cm.

Brett skråbåndet i hjørnet til den ene siden, press det helt flatt og sy ferdig rundt hjørnet. Det blir lettere hvis du klipper bort både litt av hjørnet på skråbåndet.

Klipp først bort hjørnet av stoffet som stikker fram på forrige bilde. Brett skråbåndet over mot vrangen. Brett inn det overflødige båndet i hjørnene. Sy ned for hånd og/eller sy ned med en stikning (en vanlig enkel søm som pynt) fra rettsiden.

 

Med denne metoden blir ingenting av skråbåndet synlig på rettsiden. Du kan få en smal pyntekant der ved å klippe ned litt av sømmonnet og legge skråbåndet rundt denne kanten. Hvis skråbåndet på rettsiden er for bredt, er det umulig å lage et pent hjørne. Det er i hvert fall umulig for meg J

 

Venter på kokken.

Stillehavet minutt for minutt

"Hvis du noen gang skulle få behov for å vite hvordan du kan trene opp en tiger ved hjelp av fløyten i en redningsvest, er dette boken for deg", står det skrevet på omslaget til boken jeg fikk i gave for mange år siden. Jeg har ikke hatt dette behovet, men Historien om Pi har blitt både kultklassiker og film så jeg kastet meg over den nå, noe som ga meg både humrestunder og hjerteklapp.

Når en dyrehage fraktes på et skip som forliser, skjer det ting som jeg aldri har forestilt meg var mulig. Delvis smertefullt å lese om for den som elsker dyr, men historien er heldigvis så vill at jeg ikke tror på den. Rammen for fakta og filosofi er underordnet, men gir spenning og framdrift. Dette er Stillehavet minutt for minutt i 227 dager med konstant frykt ispedd håp ved hver soloppgang.

Pi har en nesten uutholdelig nervepirrende livbåttilværelse sammen med en syk sebra, tiger. Jeg er glad det er en tam huskatt som jumper opp i sofaen min mens jeg leser. Med klokskap, kunnskap om ville dyr og stort mot finner Pi løsninger for ikke å bli spist, bl.a. fløyten i en redningsvest.

At Pi kommer fram til Kannada vet jeg fra forfatterens forord. Selvfølgelig vet jeg det når jeg tenker nærmere gjennom symbolikk i boken. Skipets navn Tsimtsum som er hebraisk og betyr reduksjon, er kabbalistenes ord for energifelter i skapelsesprosessen. Jeg stusset over hvorfor boken ikke hadde 22 kapitler helt til tallet dukket opp i antall dager på havet. Kombinert med 7 som også er et tall for dager og mye annen symbolikk. I filmen sier Pi at han studerer kabbala.
 

Boken kan samtidig leses som en robinsonade. Pi strander også på en øde øy. En øy både han og tigeren lett kan livnære seg av, men da han skjønner hvilke alvorlig farer som truer her, kommer han seg raskt i båten og fortsetter ferden på havet.

Kanadiske Yann Martel fikk Booker-prisen for Life of Pi.

Blogger’s Sunday Walk (Skiing)

«Vi bor på hytte hele året, vi.» Dette utsagnet overhørte jeg i en butikk på Dombås mange år før jeg flyttet hit. I dag fikk jeg hyttefølelsen. Det er 7. april, noen få cm nysnø, minus 3, sol fra skyfri himmel og nysmurte ski parkert utenfor.

 

Det er Blogger’s Sunday Walk og jeg hadde bestemt meg for å sjekke favorittløypa mi i bakkene hjemmfra og opp på fjellet. De begynte å bli ganske harde forrige søndag, men etter nattens snøfall er de fløyel igjen.

De kalde nettene har fremdeles overtaket i forhold til ettermiddagssola som står rett på her.

En gjenglemt medhjelper fra før løypemaskinenes tid kanskje.

Etter knappe to timer er jeg på Dovrevidda. Joda, det er lettere å kjøre bil et kvarters tid for å komme raskere hit, men nå venter belønningen: Lange og bratte nedoverbakker hjem igjen.

Har du lyst til å delta på Blogger’s Sunday Walk? Det er et grenseløst fellesskap for friluftsliv og mosjon. Vi vandrer (eller går på ski/truger) fire søndager i året på hver vår kant i hver vår verdensdel. Å være med betyr at du dokumenterer turen med bilder og tekst i bloggen din og lenker til bloggeren Vilt og vakkert som koordinerer.

Syskole (13) – Tekstilleksikon fortsetter med S

Sakser	Finnes som rustfrie sakser med plasthåndtak og smidde sakser som er mulig å slipe i mange størrelser og typer. For eksempel brodersaks, husholdningssaks, hårsaks, papirsaks, skreddersaks og sikksakksaks. Saksbladet bør ligge flatt mot bordet ved klipping av stoff. Bruk aldri stoffsaksa til papir.
Sateng	Et glatt stoff med en blank rettside. Satengstoffer som veves av silke, acetat eller polyester, brukes til selskapsklær, undertøy, bluser og innredningstekstiler. Duchesse er et fast tungt satengstoff med høy glans.
Sikksakk	Syes helt i kanten på stoffet for at det ikke skal rakne. Du trenger ikke å feste trådendene. Hvis stoffet ditt rakner fælt, må du sikksakke med en gang du har klippet til delene. Kaste over = sikksakk = overkasting.
Silke	Natursilke er sammensatt av kokongtråder av sommerfugllarver som lever av blad fra morbærtrær. Larven spinner et puppehylster (kokong) omkring seg selv som beskyttelse mens den utvikler seg til sommerfugl i. Kokongen består av en ca. 2000 meter lang tråd. For å utvinne tråden til tekstilformål, mykes kokongen opp i varmt vann slik at  tråden kan nøstes av som en sammenhengende ferdig tråd. Se også villsilke.
Skredderkritt	Brukes til markering av sømmer. Bruk alltid hvitt kritt da andre farger ikke lar seg fjerne like lett. Selv på hvite stoffer vises krittstreken som en matt linje. Gjør krittet skarpt ved å skrape det mot en saks. Se også krittblyanter.
Skråbånd	Et bånd som er klipt på skrå av trådretningen. De blir da litt elastiske og brukes til kanting av buede kanter. De som er klipt i 45 graders vinkel på trådretningen er mest elastisk.
Snorer	Et possementprodukt som er grunnlaget for de fleste andre possementprodukter som agraffer, agramaner, dusker, frynser m.m. Framstilles av garn i silke, viskose m.m. på samme måte som man lager tau på en reperbane. Det kreves en snormølle (liten, men ca. 2 meter høy vogn på fire hjul med kroker og sveivehjul), og et lokale som er 15-20 meter langt.
Sprettekniver	Et hjelpemiddel ved spretting av symaskinsøm. Den barberbladskarpe kniven føres langs sømmen. Brukes også til å sprette opp knapphull med.
Strie	Lett og åpen vev av lin eller jute. Brukes til kluter, sekker m.m.
Syntetiske fibrer	Framstilles av forskjellige råvarer som oljer, naturgass, PVC, karbonbensin, m.fl. Eksempler på syntetiske fibrer er nylon, polyester og akryl.
Symaskinnåler	Symaskinnåler har tykkelser fra 70 til 100 der 80 brukes til stoffer av middels tykkelse. Det finnes spesialnåler til jeans, lin, mikrostoffer, overlock, skinn, trikot m.fl. Se også nåler, tvillingnåler.
Sytråd	Som oftest tvunnet av tre tråder, fordi den skal være jevnt tykk, glatt og sterk. Lages mest av bomull eller polyester, men lin- og silketråd finnes også. Kjernespunnet tråd består av polyester kjerne omspunnet med bomull. Det er viktig at sytråden ikke krymper mer enn stoffet som blir sydd for da kan sømmen ryke. Sytråd av bomull skal derfor ikke brukes på syntetiske stoffer. Angivelse av tykkelsen på sytråd er ikke standardisert. Det er derfor flere system i bruk, og vi må gjerne bedømme tykkelsen etter øyemål, men nr. 40 er en sterk tråd for vanlig søm og nr. 50 en tynnere tråd.
Sømmonn	Det ekstra stoffet du må legge til utenfor sømmen for å få sydd sammen plaggene. Sømmonnet kan være fra 0,5-4 cm. Stoffer som rakner trenger mer sømmonn enn de som ikke gjør det. Det kan være en fordel å sikksakke stoff som rakner.
Sømometer	En regulerbar linjal av stål eller plast som måler alle lengder opp til 10 cm. Praktisk når man skal måle samme lengde flere ganger. Se også målebånd.