Sommerlektyre?

Hvorfor sier vi sommerlektyre og ikke sommerlitteratur? Er det forskjell på lektyre og litteratur? Jeg tyr til bokmålsordboka som forklarer lektyre med lesestoff. Litteratur forklares adskillig mer omfattende og tyngre som en fellesbetegnelse for alt skrevet eller trykt åndsarbeid, særlig innenfor et land, en epoke eller et fagområde. Og ikke nok med én forklaring: Som nummer to kommer diktning og skjønnlitteratur. Da er det vel slik at vi i dagligtale også snakker om lektyre som noe lettere vi tyr til i påska, om sommeren og på sengekanten.

Jeg er usikker på om min nattbordsbok kan kalles lektyre. Håp og andre farer av Laila Lalami er lett å lese språklig sett. Lett å holde også med bare 186 sider i heftet engelsk utgave med tittelen Hope and other pursuits. Lektyre eller litteratur, jeg lot meg fenge fra første side:

”Fourteen kilometers. Murad has pondered that number hundreds of times in the last year, trying to decide whether the risk was worth it. Some days he told himself that the distance was nothing, a brief inconvenience, that the crossing would take as little as thirty minutes if the weather was good. He spent hours thinking about what he would do once he was on the other side, imagining the job, the car, the house. Other days he could think only about the coast guards, the ice-cold water, the money he’s have to borrow, and he wondered how fourteen kilometers could separate not just two countries but two universes.

Tonight the sea appears calm, with only a slight wind now and then. The captain has ordered all the lights turned off, but with the moon up and the sky clear, Murad can still see around him. The six-meter Zodiac inflatable is meant to accommodate eight people. Thirty huddle in it now, men, women, and children, all with the anxious look of those whose destinies are in the hands of other – the captain, the coast guards, God.

Laila Lalami ble født i 1968 i Marokko. Hun har bodd i England og er nå professor ved et universitet i USA. Hope and other pursuits var hennes debut i 2005.

Jeg anbefaler alle å lese boken for å følge Murad og de tre andre hovedpersoner i deres flukt i en overfylt gummibåt fra Marokko til Gibraltar. Vi får greie på noen av de mest vanlige årsakene til at de reiser og hvordan det går videre. Meg har den gitt en større kunnskap om hvilke holdninger og opplevelser flyktninger kan ha som bakgrunn. Det er så mye jeg ikke har tenkt over og så mye jeg har tatt for gitt at de vet og kan når jeg møter dem her i Norge.