Flom på flere plan

Jeg har vært i Drammen igjen. Det ble ikke samme fornøyelsesreise som da jeg hengte opp utstillingen der for en måneds tid siden. I løpet av siste døgn før avreise ble Mia dårligere og jeg skjønte at den tunge avgjørelsen jeg må ta for henne kan ligge nærmere i tid enn jeg har trodd. Etter samtale med både kattepasser og dyrlege valgte jeg likevel å dra for å avslutte utstillingen. Jeg hadde utstyrt bilen med ny lydbok, men overskuddet til å konsentrere seg om den, var ikke på plass. Gjennom flomrammede Gudbrandsdalen felte mitt ego noen tårer med tanke på gode, varme, myke og skjønne Mia og NRK P2 erstattet lydboka. Det var interessant hele dagen. Oppholdsvær og delvis sol gjorde også dagen lysere enn det vi har hatt i det siste.

Mia som kattunge

To tidligere kolleger og venninner i Drammen fikk ta del i flommen av hendelser i min tilværelse den siste tiden. Oppløftet av ny inspirasjon fra våre samtaler kjørte jeg nordover gjennom en sammenhengende syndflod til søster og svoger ved Raufoss. Der tok jeg inn for natten litt spent på mengden regn og framkommelighet videre hjemover. Kjempetrivelig kveld hos dem der vi alle bidro til taleflommen. Ingen nye omkjøringer i dag og alt gikk veldig bra bortsett fra at vannet fra frontruta som skal gå gjennom en kanal og ut, kom inn i bilen igjen. Kanalen var tett for en uke siden, men til tross for at jeg fjernet skitt og lort som hadde samlet seg der gjennom 15 år, så ble det flom foran passasjersetet i dag. Vindusviskerne valgte egne intervaller og jeg tenkte på vann og kortslutninger både her og der. Gjett om jeg pustet lettet ut da bilen var trygt plassert i garasjen hjemme. Nå skal den tørke ved hjelp av en varmeovn. Og enda bedre, Mia er ikke så elendig at det er akutt i dag. Kanskje ikke de første dagene heller. Én dag av gangen.