Bed og bok

Slik ser det ut ovenfor huset mitt i dag. Jord og stein og grus er på plass, men jeg sitter nesegrus begravd i InDesign. Boka om Nepal tar form. Mon tro hva som blir ferdig først?

Jeg har ellers i flere dager forsøkt å svare på de trivelige kommentarene jeg har fått på blogginnlegg, men blir sendt om og om igjen til Logg inn. Ingen kommentarerer lagrer seg verken på min egen blogg eller på andres. Selv om jeg er innlogget står det Logg på i øverste høyre hjørne, og når jeg klikker der så viser det seg at jeg er innlogget. Jeg lyktes nå med å legge inn nytt innlegg, men det går svært tregt. Noen andre som har det på samme måten? Noen som vet hvorfor kanskje? Og om det er noe jeg kan gjøre for å rette på situasjonen? Andre internettsider fungerer også tregere enn vanlig innimellom, så det ligger kanskje en årsak der.

Til alle dere som har kommentert og spurt om Mia kan jeg si at hun de siste dagene har vært stabil på et bedre nivå enn på lenge. Hun ligger mye, men i går hoppet hun til og med opp i vinduskarmen. Det har hun ikke klart på en måneds tid.

Advent

Advent? Du tror kanskje at jeg tar feil av årstiden. Det har jo både blåst og regnet som senhøstes i det siste. Men i dag har vi hatt god temperatur og mer blå himmel enn svarte skyer. Jeg har samlet skudd fra furu og einer til adventsrøkelse. Nå venter de bare på advent.

Flom på flere plan

Jeg har vært i Drammen igjen. Det ble ikke samme fornøyelsesreise som da jeg hengte opp utstillingen der for en måneds tid siden. I løpet av siste døgn før avreise ble Mia dårligere og jeg skjønte at den tunge avgjørelsen jeg må ta for henne kan ligge nærmere i tid enn jeg har trodd. Etter samtale med både kattepasser og dyrlege valgte jeg likevel å dra for å avslutte utstillingen. Jeg hadde utstyrt bilen med ny lydbok, men overskuddet til å konsentrere seg om den, var ikke på plass. Gjennom flomrammede Gudbrandsdalen felte mitt ego noen tårer med tanke på gode, varme, myke og skjønne Mia og NRK P2 erstattet lydboka. Det var interessant hele dagen. Oppholdsvær og delvis sol gjorde også dagen lysere enn det vi har hatt i det siste.

Mia som kattunge

To tidligere kolleger og venninner i Drammen fikk ta del i flommen av hendelser i min tilværelse den siste tiden. Oppløftet av ny inspirasjon fra våre samtaler kjørte jeg nordover gjennom en sammenhengende syndflod til søster og svoger ved Raufoss. Der tok jeg inn for natten litt spent på mengden regn og framkommelighet videre hjemover. Kjempetrivelig kveld hos dem der vi alle bidro til taleflommen. Ingen nye omkjøringer i dag og alt gikk veldig bra bortsett fra at vannet fra frontruta som skal gå gjennom en kanal og ut, kom inn i bilen igjen. Kanalen var tett for en uke siden, men til tross for at jeg fjernet skitt og lort som hadde samlet seg der gjennom 15 år, så ble det flom foran passasjersetet i dag. Vindusviskerne valgte egne intervaller og jeg tenkte på vann og kortslutninger både her og der. Gjett om jeg pustet lettet ut da bilen var trygt plassert i garasjen hjemme. Nå skal den tørke ved hjelp av en varmeovn. Og enda bedre, Mia er ikke så elendig at det er akutt i dag. Kanskje ikke de første dagene heller. Én dag av gangen.

Sarigardiner

Dette er på ingen måte et forsøk på å okkupere fru Vilt og vakkert eller hennes venninnes vindusblogging, eller en flukt fra mitt dørtema,men jeg ble så fornøyd med de nysydde sarigardinene at jeg fikk lyst til å vise dem fram. Med en orkidé og en rødmende kveldshimmel som bakgrunn ble stemningen orientalsk. Sarigardiner er i dette tilfelle gardiner sydd av saristoff fra Nepal. Stoff til sari utgjør så mange meter at jeg fremdeles har nok til omslagsskjørt.