Naturen er en åpen bok

I forrige innlegg siterte jeg Henrik Wergeland, og siden har mer fra hans produksjon tumlet i hodet. Som barn syntes jeg det hørtes så koselig ut med ”Enøret, trebenet, fiolblå og fin hoppet omkring meg en liten kanin”. Leit at den hadde bare ett øre og tre ben, men fargebeskrivelsen og språket tyder på at den hadde en bra tilværelse som funksjonshemmet hos Henrik.

For noen år siden var jeg på et seminar med tittelen Naturen er en åpen bok. Også et sitat hentet fra Henrik Wergeland. ”Det var som om to trær bøyde seg til side og krystallene trådte fram”, omtrent slik beskrev han sin barndoms sansereise. Krystallene glitret i alle farger. Lille Henrik var i treårsalderen da han hadde denne opplevelsen et sted utenfor Kristiansand. Han ble først litt redd, men overga seg så til det vidunderlige. Like før sin død skrev han om dette blant andre barndomsminner i Hassel-Nødder.

Kvelden før det nevnte seminaret ble jeg ferdig med denne fotoakvarellen som selvfølgelig fikk tittelen Naturen er en åpen bok. Jeg kan røpe at den er favoritten min blant bildene i boken Ut i naturen – Inn i naturen.
Klikk her og se alle bildene med musikk Husk lyd!