I forrige innlegg siterte jeg Henrik Wergeland, og siden har mer fra hans produksjon tumlet i hodet. Som barn syntes jeg det hørtes så koselig ut med ”Enøret, trebenet, fiolblå og fin hoppet omkring meg en liten kanin”. Leit at den hadde bare ett øre og tre ben, men fargebeskrivelsen og språket tyder på at den hadde en bra tilværelse som funksjonshemmet hos Henrik.
Kvelden før det nevnte seminaret ble jeg ferdig med denne fotoakvarellen som selvfølgelig fikk tittelen Naturen er en åpen bok. Jeg kan røpe at den er favoritten min blant bildene i boken Ut i naturen – Inn i naturen.
Klikk her og se alle bildene med musikk Husk lyd!
Klikk her og se alle bildene med musikk Husk lyd!