Om Nepal, trekking og jordskjelv i lokalavisa

For deg som vil lese litt mer enn mine korte setninger på Instagram  eller Facebook gjengir jeg en artikkel jeg skrev til  lokalavisa Vigga. Her er det flere bilder enn det ble plass til i avisa.

Nepal i mitt hjerte

I midten av april reiste jeg til Nepal for å treffe kjære venner, vandre i Himalaya (trekking) og besøke Himalaya Ontop Organic Coffee Estate som ble grunnlagt av Bharat Regmi for få år siden. Hans byrå Alpine Explore Nepal har organisert alle mine opphold i Nepal på en utmerket måte. Sammen med tre venninner hadde jeg en fantastisk trekking denne gangen også, men etterpå ble det ikke slik vi hadde tenkt.

Fra bilen på vei fra Pokhara i retning Kathmandu så vi plutselig at folk sprang fra salgsbodene på elvebredden, trærne ristet og brua foran oss svaiet. Bharat trodde han hadde punktert, men da han stoppet, føltes det som å være i en liten duvende båt. Alt skjedde så fort og vi kunne snart kjøre videre mot kaffefarmen. Underveis måtte vi stoppe for et jordras som raskt ble ryddet av forbipasserende. På den times lange kjøreturen opp de bratte bakkene så vi hus med vegger av stein og jord som var rast ut og folk satt samlet i små grupper utendørs eller gikk langs veien. I bratte lier gikk det jordras.

Til tross for at vi var bare fem mil fra episentret var det ingen skadede hus på kaffefarmen takket være stabile grunnforhold, solide hus og kanskje at det S-formede skjelvet tok en annen vei forbi. Vi følte etterskjelvene som vibrasjoner eller rykk i bakken og bølgeblikktak ga fra seg skramlelyder.

Episentret lå ca. midt i landet og skjelvet spredte seg mot øst/nordøst/sørøst. De østlige delene av Nepal har derfor også skader på hus, bl.a. skolebygg som er reist med hjelp fra Dovre ungdomsskole. Bygningene står, men de våger ikke å bruke dem. Storparten av landet og befolkningen er uskadet, men enkeltpersoner, bygdesamfunn og byer er rammet av en katastrofe vi knapt kan forestille oss. Behovet i fjerne landsbyer er stort for mat, medisiner, klær, presenninger til midlertidige boliger, frø for å så til nye avlinger, ja, behov for alt! Mange bor dagsmarsjer fra bilvei. Eller veien har rast sammen. Samtidig er godt over 20 millioner mennesker fysisk uberørt.

Hverdagen forløp som normalt på kaffefarmen bortsett fra høylytt radio med nyheter på nepali. Bharat oversatte til engelsk for oss. Han hadde også telefonkontakt med venner og ansatte i Kathmandu. Etter et døgns tid så vi flyene og skjønte at flyplassen var åpen til tross for motsatte meldinger fra Norge.

På kaffefarmen bor gjestene i bambushytter med telt inni. Sidsel Nytrø, Marit Husdal og Kjellrun Skjerve strikker sokker til barn i Nepal.

Som gjester fikk vi som vanlig den beste forpleining og service. Vi strikket, gikk turer, besøkte private hjem og en av de fire skolene Bharat har bygd, høstet kaffebønner og lærte om prosessen fra frø til kaffe i koppen. Den er omstendelig og gir arbeid til mange som tidligere var svært fattige. Stedet har blitt modellfarm i Nepal.

Kaffebønner brennes i gryte over bålet.

Til slutt plantet vi hver vår kaffeplante slik alle gjester gjør. Bharat Regmi assisterer Marit Husdal.

Våre venner er glade om vi vil formidle at svært mange er avhengig av at turistene fortsetter å komme når det blir sesong igjen. De har ingen avbruddsforsikring eller trygdeordninger. Direkte kjøp av varer og tjenester fra produsent unngår myndighetenes korrupsjon. Eller man strikker barnesokker underveis som blir kjærkomne gaver. Nir Prakash Giri, leder i Mental Health Foundation uttaler til Nepali Times: "Media does help in spreading awareness but it mostly focuses on the sad stories, there should be more focus on positive stories.” Jeg vil derfor fortelle litt fra trekkingen også.

Trekking i Himalaya er vidunderlig. Det gir en smak av det enkle liv og er for dem som tåler å være skitten under neglene, å gå med uvasket hår i dagevis, at våtservietten får gjøre jobben for dusjen og strømutkobling tidlig kveld. Alt dette som i andre fattige land. Hodelykt, toalettpapir og håndsprit er obligatorisk. Til gjengjeld får vi oppleve et gjestfritt og vennlig fjellfolk langs stiene som er deres transportårer, spektakulær natur, uvant fuglesang, majestetiske fjell og god mat. Namaste roper barna mens de voksne løfter hendene som til bønn og bøyer seg i respekt. Gleden over å få et par sokker er umålelig. Alt dette er luksus for oss som kan ta inn på hotell med dusj og hvite håndklær etter avsluttet trekking.

 Både gamle og unge samler løv som de bærer hjem til dyrene.

Kjellrun Skjerve og guiden Subash Rai med Annapurna South (7237 m.o.h.) i bakgrunnen. 

Årets tur gikk langs en ganske ny rute i Annapurna. Sju dagers vandring der rhododendronskogene dominerte flere av dagene. Bortsett fra noen ettermiddagsbyger egnet været seg for shorts og singlet til vi var nesten 4000 m.o.h.

Tilbake i Kathmandu ble vi kjørt rundt i forskjellige bydeler for å se på situasjonen. Vi var forberedt på svært omfattende ødeleggelser på grunnlag av meldinger fra Norge, men flere bydeler virket uskadet. Det var utbredt med sammenraste stein- og jordhus innimellom nyere hus. Hotellet vårt og Bharats kontor med omgivelser sto som før, men i en by med 5 millioner innbyggere så vi selvfølgelig ikke alt og vi gikk ikke tett innpå hjelpemannskapene.

Nepal ligger i et jordskjelvutsatt område og landets fortvilelse er manglende forberedelser i form av byggestandarder og opplæring. Seismolog ved US Geological Survey har tidligere estimert at et kraftig jordskjelv vil bety 10 til 30 døde per million innbygger i California, men 1000 personer eller mer blant samme folkemengde i Nepal.

Sumitra serverer daalbath, Nepals nasjonalrett, i kjøkkenet som ble flyttet utendørs etter jordskjelvet.

Vi besøkte ei venninne i nærheten av Kathmandu som hadde flyttet kjøkkenet utendørs fordi huset var så skadet av skjelvet at de ikke våget å bo inne. Bharat hadde kjøpt kjøtt og bålet ble tent. Dette kan de, og da maten var ferdig, skulle gjestene etter grunnfestet nepalsk skikk serveres først mens de selv ventet til vi var ferdig. Det er en fornærmelse å takke nei til mat.

Hele reisen vår ble gjennomført etter planen og vi landet i rute på Gardermoen. Vi får ikke glemme Nepal selv om nyhetenes interesse avtar. De vil trenge hjelp lenge. Mange, ikke minst barn, sliter med angst for nye skjelv. La oss fortsett å tenne lys!

Faktaramme for Nepal:

Nepal er et langt og smalt land inneklemt mellom India og Kina (Tibet). Størrelsen er mindre enn halvparten av Norge, men innbyggertallet seks ganger så stort. Hovedstaden Kathmandu har samme innbyggertall som hele Norge.

147 180 km2 (Norge 385 186 km2)
30,1 mill. innbyggere
Hovedstad Kathmandu ca. 5 mill. innbyggere
Ca. 120 folkegrupper og ca. like mange språk
Nepali er felles språk, men blir ikke forstått av alle

57 % av den voksne befolkningen er analfabeter

(Tall fra Store norske leksikon, Wikipedia og UNESCO)

Økologisk kaffe fra Nepal

 Kanskje kommer økologisk kaffe fra Nepal til en butikk nær meg. Jeg har i hvert fall overlevert smaksprøver fra Bharat, dvs. fra Himalaya Ontop Organic Coffe Estate, som jeg besøkte i april. Smaksprøven er brent av mannen på bildet.

Bharat forklarer hele prosessen fra frø til kaffe i koppen. Den er lang. Når frøet er sådd og planten plantet, går det tre år før den bærer frukt.

Frøet har blitt planteklar kaffeplante.

Etter tre år kan frukten høstes.

Hver frukt har vanligvis to kaffebønner.

Kaffebønnene presses ut av frukten for hånd eller separeres i denne maskinen.

Kaffebønnene har ligget i vann, er sortert og klar for brenning.

Bharat godkjenner kaffebønnene som er brent i en kjele over bålet.

Prøve på brente og ubrente økologiske kaffebønner til alle som ønsker å importere fra Nepal.

Nepal etter jordskjelvet

Interessen for Nepal har økt fra minimum til enormt etter jordskjelvet. Slik er det i hvert fall blant de fleste jeg møter eller har annen kontakt med. Folk jeg ikke kjenner, stopper på gangveien og spør. Og da er det ikke bare jordskjelvet og ødeleggelsene de vil høre om, men hva som helst om land og folk.

Denne gangen var jeg i Nepal i andre halvdel av april og kom som vanlig hjem med et svært stort antall bilder. Det er vanskelig å finne ett bilde som kan være representativt for alt jeg opplevde, inklusive jordskjelvet og de følgende fire dagene, men bildet av en venninnes bestemor stråler så varmt at jeg lar det stå alene i dag. Her sitter hun utenfor huset sitt som ble så skadet av jordskjelvet at de ikke våger å bo inne.

Jeg har ikke prioritert denne bloggen på reisen fordi det var enklere å legge bilder og tekst til Instagram/Facebook med delvis trege WiFi underveis. Internett fantes selvfølgelig ikke over alt, men det har skjedd store forandringer på et års tid. Plutselig kom vi til internett i en fjellhytte på 3 600 m.o.h. hvor vi overnattet.

Ødeleggelsene regner jeg med at alle mine blogglesere har fått grundig dokumentert gjennom nyhetene. Alle bilder er sanne, men jeg har ikke fanget opp at media har nevnt de mer enn 20 millioner menneskene som bor i uberørte områder eller vist bilder av det som fremdeles står stødig på UNESCOS verdensarvliste. Jeg har sett det med egne øyne og sett bilder og videoer som nepalske venner har lagt på Facebook. De er kjempeglade om jeg vil formidle at de trenger turistene og våre penger mer enn noen gang. Vi kjøper varer og tjenester direkte av folk uten at korrupte myndigheter har forsynt seg med store deler først.

Kathmandu ble prioritert i hjelpearbeidet den første tiden, og fremdeles tre uker etter jordskjelvet finnes bygder, landsbyer og enkeltpersoner ingen har nådd med hjelp. De bor dagsmarsjer fra bilvei, eller veien har rast sammen, og katastrofen er omfattende. Send «trådløs» åndelig styrke for å mildne deres frykt. Tenn et lys nå!

Uknuselige egg pakkes bort

Så er det kvelden for å pakke bort påska. Litt vemodig etter denne eventyrlige drømmepåska som vi fikk over det meste av Norge, tror jeg. Dager med nesten bare sol på den blå himmelen over Dovrefjell ga brunfarge, D-vitaminer og varige minner.

Ønsker du deg uknuselige egg til neste påske, og neste, og neste… så finnes det fremdeles noen på lager. Bestill fra http://epla.no/shops/sanserommet/, eldnyb@gmail.com eller 91 83 54 54.

God påske!

Pulsvarmere med tekstilroser har vært mitt reisestrikketøy i det siste. Og hekletøy. Rysjekanten ytterst er heklet. Tekstilrosene har jeg sydd på til slutt. Jeg liker veldig godt å holde på med småarbeider når jeg sitter på tog, buss og fly. Det tar liten plass både i veska og i fanget.

Da jeg var ute og hentet kvister til påskeris i går, tenkte jeg på hvordan pulsvarmerne kan vises fram til salg. Løsningen var nærmere enn jeg trodde. Med årets variant av påskeris ønsker jeg alle lesere en riktig god påske.

Holde fast i naturen

Alba holder ikke bare fast i trær, hun holder fast i hele naturen og alle de vare inntrykkene den gir til ytre og indre sanser. Hun klamrer seg til naturen når mennesker opptrer truende, og når tanker og følelser blir like svarte som det forlokkende dype tjernet i skogen.

I romanen Holde fast i trær av Nina Friis møter vi hovedpersonen Alba som voksen i et vanskelig ekteskap. Hun strever, ofrer og dekker over for å gi de to barna så normale hverdager som mulig. Hun grubler og leter etter årsaker og løsninger. Hun tumler med åndelige spørsmål og erfarer at symboler er sjelens lydløse språk. Vi følger hennes tanker gjennom tunge og lyse stunder i barndom og ungdom mens hun leter etter forklaringer på de valgene hun tok.

Alba er trygg og fri når hun er alene. Fellesskap er for henne anspenthet og utrygghet. Relasjoner er vanskelig. Etter at barna er voksne bor hun alene på en hytte langt til fjells i fire måneder. Naturen er en god terapeut, og smått om senn bringer samværet med naturen henne tilbake til menneskene.

Boken gir håp til dem som kjenner seg igjen og innsikt til alle andre. Mange sliter med noe av det samme som Alba. Andre står ofte undrende og fordømmende på avstand. Boken gir forståelse. Naturelskere kan nyte de mange intense skildringene av naturens rikdom.

Forlaget skriver på omslaget: «En historie om å leve. Om å dø. Om lengsel. Om håp. Om famling. Om å søke etter mening. Om å se det vi overser. Og alltid om naturen, nærende, bærende, kilde til innsikt, kilde til glede.»

Nina Friis debuterte med denne boka i 2014.

Fargerik reise

Anne Kristine Thorsby bød på en eksplosjon av farger i sitt atelier på Fabrikken i Lillehammer. Dovre og Lesja kunstforening har vært ute på reise igjen. Og hvilken fargereise! Maleriene på staffeliene er under arbeid og kunstneren forklarte at behov for endringer dukker opp både underveis og etter at hun tror verket er ferdig.

Litografien Møte kjøpte vi inn til neste vinters store kunstlotteri. Pass på så du får kjøpt lodd.

Denne lille og søte litografien heter Gryende dag. Vi kjøpte den inn til høstens medlemslotteri. På hyggekvelden i november trekkes denne og flere andre gevinster blant medlemmene. En medlemsfordel som mange setter pris på.

Vi gleder oss til Anne Kristine Thorsby skal ha utstilling på Dombås. Velkommen til vernissasje på Dombås hotell lørdag 21. november.

Jeg så alt

På slutten av 1700-tallet skakes Spania av voldelige politiske omveltninger, rigid religiøsitet, brutal hungersnød, ville vertshusnetter, mord på søppeldyngene i mørke bakgater og ran langs sølete landeveier. Parallelt med elendigheten glitrer juveler, briljanter, rubiner og safirer ved hoffet og hos andre mektige som bærer kniplinger og fløyel.

I 1789 blir Francisco Goya valgt til hoffmaler. Hans begavelser er ikke tilpasset tidens kunstidealer. Han maler alt han ser enten det er stygt eller pent, skjønt eller forferdelig, godtfolk eller uhederlige. Han maler svinestiene, møkka og dritten i rødt, blått og gult eller med dystre farger og grove penselstrøk. Han er samtidig en av de mest ettertraktede portrettmalere blant kongelige og adelige. Han regnes som den moderne kunstens far.

I romanen Jeg så alt følger vi Goyas privatliv fra barndom som sønn av en forgyller, gjennom ungdom og voksenliv med kone, elsker, elskerinner og friske fester, i tung sorg for hvert barn som dør av svakhet, pest eller ukjent årsak til alderdom med døvhet og dårlig syn. Han levde fra 1746 til 1828. 

Jeg så alt er både en historisk roman og kunstnerroman. Stilen er intens og fortettet med et driv uten dødpunkter. Jeg hadde en fargerik leseopplevelse.

«Og gult av alle slag, det dro forbi øynene, brant, men det grønne også, falmet, irrende eller gjennomskinnelig, nesten sort noen ganger, og deretter oppdaget han brunt, varmt, slik som sauene og geitene, og rødt, grålig. Blåfargen, hvor kom den fra? Kanskje var det avskallinger, nedfallsflak av himmel hilst og her. Også det blodrøde fantes, stadig vekk, når solen gikk ned, når moren kysset ham, …»

Kirsti Blom debuterte i 1972 og har gitt ut flere romaner, dikt, noveller og en rekke bøker for barn og ungdom, deriblant faktabøker om dyr og natur i Arktis. Hun har en spesiell kjærlighet til Spania og har skrevet både romaner og dikt derifra.

Vinterlysliste

Den store sol du ser

er kun til lysets ære;

når den kan blende deg

hva må da lyset være.

Alf Larsen (1885-1967)

Lille julaften havnet dette bildet på Vinterlysliste hos https://epla.no/productlists/19769, en «julegave» jeg ble veldig glad for. Bildet finnes på lager i tre størrelser, urammet og innrammet. Se oversikt over all fotografikk på lager https://epla.no/shops/sanserommet/fotografikk

Jeg ønsker alle blogglesere et godt nytt år med mye lys!

God Jul!

Med juletreet fra Sanserommet ønsker jeg alle kjente og ukjente blogglesere en fredelig jul!