Garnmannen 175

Jeg starter med resultatet som alle parter ble fornøyd med. Dette bildet er ett av mange fra min niese Natalies photoshot 22. juli 2020. Men starten på prosjektet Garnmannen 175 var i påska. Mønsteret fant jeg i Kofteboken 2 og garnet var Rauma finull.

Nubis inntar favorittplassen uansett hvor stort og tungt strikketøy han må tåle. Kanskje han tvert i mot nyter varmen. Kofta blir sikkert også ekstra varm av de kattehårene som sniker seg inn.

Kofta er ferdig og garnkurven tom. Det var i utgangspunktet egostrikk, men den ble for trang over skuldrene. Natalie med fire døtre i alderen 6-12 år fikk kofta. Så snart jeg fikk mer garn, var jeg i gang med neste kofte på pinner et halvt nummer større. Denne til meg selv.

Andre kofte hadde ikke nyhetens interesse så fotografering ble nesten glemt. Men her er den snart ferdig. Så ble det sommer og besøk fra Bergen. Blomma har adoptert kofta som Natalie fikk, og her følger flere bilder fra photoshot i Skitrekkvegen. Dagen var hustrig med småregn. Jeg kledde meg i tre ulltrøyer under kjolen. Overskyet er det beste fotoværet.

Vi kan ikke klage på ustabilt vær

Slik været er i dag skal det bli så og så lenge. Slike værvarsler hører eller leser jeg flere ganger i året. I hvert fall 27. februar, 2. juli, 25. juli, 14. oktober og sikkert flere datoer.

Det som er sikkert, er at vi de første fem ukene av 2021 har hatt stabilt uvanlig kaldt og vakkert vær. Altså måtte 3. januar også ha en tilsvarende spådom i seg for det var første kalde dag med 17 minus her på Dombås. 

Den 3. januar så det slik ut i Hindåmarka. Kl. 11.33 kom sola opp i sør for å vise seg kanskje et par timer her ved den øvre jernbanelinja.

Deretter har vi hatt bare et par dagers glipp med kun noen få minus. Da hadde jeg slik flaks at jeg malte badetaket og noen kjøkkenskapdører, og kunne lufte uten å fryse ned hele huset. Det kunne blitt resultatet på den kaldeste dagen med minus 25. Termometeret har ikke vært så langt nede hjemme hos meg på mange år.

Det ble mange skiturer i forskjellig terreng, men mest i Hindåmarka fordi jeg de fleste dagene har hatt bare et par timer ledig til uteliv. Den 24. januar fortsatte jeg opp til speidergamma på Steinhovda. Været, snøen, skiføret og alt var så vakkert at jeg hadde lyst til å dele det med flere.

Dagen etter fikk jeg følge av Åse og Marit. Da var det så kaldt, minus 26 ved Vålåsjøen ble det sagt, at vi tok matpakken innendørs.

Jeg liker villski best, dvs. lage egne spor. Den 1. februar velger jeg en ny runde som kan gjøres på en times tid.

Med tre bilder fra dagens tur håper jeg at samme værmerke som jeg startet blogginnlegget med, gjelder for dagen i dag også.