Speidergamma på Steinhovda

I dag tok jeg de smale skiene for å gå en tur i løypene opp bakkene hjemmefra. Et stykke før Haremyra bråbestemte jeg meg helt spontant for å ta av fra løypa og forsøke å finne speidergamma på Steinhovda fra denne kanten. Flaks har man av og til. Snøen bar de smale skiene over alt mellom furu og fjellbjørk. Jeg fulgte nesen og gikk meg rett på gamma fra nordøst.

Døra til speidergamma er alltid ulåst. Jeg liker derfor å gå hit på kalde dager for å ha et lunt sted å spise nista. Det finnes også vedovn, ved og kasseroller for den som vil lage varm mat. Huggestabben minner oss om at det skal ligge like mye (eller mer) ved der når vi går som da vi kom. På redskapskassen ligger det ei sag. Det er viktig å tenke på brannfaren så all form for levende lys skal stå på ei steinplate.

Etter et besøk inne, og noen ord i hytteboka, var det bare å sette utfor korteste vei ned i perfekt styresnø til jeg støtte på oppkjørt løype like ovenfor Tiurplassen. To timer opp og 20 morsomme minutter hjem.

Trondheimsvotten

Da en trøblete hals satte meg på hvilebenken et par uker i januar, ville jeg ha ei litt mer utfordrende strikking enn remser med firkanter til tovede tøfler. Jeg begynte på Trondheimsvotten og ble så hekta at jeg glemte den vonde halsen i mange minutter av gangen. Spesielt da jeg skulle lære meg å strikke den latviske fletta, eller lettisk som den heter i den svenskspråklige oppskriften. På norsk også tvebandskant.

Pia Kammerborn som har designet votten, ble så betatt av den vakre byen ved Nidelven at hun reiste hjem og strikket en vott. Jeg kan jo se av hjemmesiden hennes at det ikke var første gangen hun strikket. Høsten 2018 var hun foredrags- og kursholder på strikkefestivalen på Orkanger, og i denne forbindelse forelsket hun seg i bryggerekka i Trondheim. Bildet er fra oppskriftsheftet for votten.

Pia anbefaler pinner nr. 2 ¼, men det har jeg jo ikke. Jeg hadde heldigvis hørt at votten blir ganske stor med pinner nr. 2 ½, så jeg valgte nr. 2. Heldigvis. Vottene er likevel romslige til meg, men deilig myke og lette. Garnet er Rauma Gammelserien totråds.

Oppskriften er svært detaljert og lett å følge. Jeg oppdaget på et bilde at den latviske fletten vender i hver sin retning på høyre og venstre vott. Det er ikke nevnt i oppskriften.

At dette er farger jeg har vært begeistret for før også, kan dere se på dette bildet. Jeg føler meg veldig fin.