«Utallige er perspektivene som åpner seg for den som når fjellets topp.» Dette sitatet viser neppe til hverken Snøhetta eller noe annet fjell i vår fysiske verden. Det viser i hvert fall ikke til bare fysiske fjell. Alt eksisterer på flere plan og billedbruk er en god hjelp for abstrakte begreper. Jeg tar første buss til Snøheim og bestemmer meg for Vesttoppen. Alene der i dag må det bli en selfie.
For en dag! Skritt for skritt, den ene
foten framfor den andre fra stein til stein luller meg inn i meditasjon. Et
nydelig kartlavmønster rykker meg tilbake til «virkeligheten». Den vokser 9,2
mm på 100 år.
Kan man tråkke på denne perlen da? Jeg beundrer fokklav som kun
vokser på steiner det aldri legger seg snø på.
Perspektivene vider seg ut, men farer
truer. Vanskeligheter må overvinnes for å nå målet. Vilje. Tålmodighet.
Utholdenhet. Glede.
Utallige er
perspektivene fra 2 253 m.o.h.
Alkymi
av Åse
Marie Nesse
Du
trur det lettaste er slettelandet
den
snorrette vegen mellom ingenting
og
ingenting, støvet som virvlar opp
og
legg seg på same staden, tettare.
Du
lengtar kanskje etter elvefaret
den
nøkterne grunn under føtene
vissa
om å ha sitt på det tørre
utan
å tenke på fossestryket.
Du
drøymer iblant om kongevegen
den
opptråkka stien i ulendt terreng
med
merkesteinar, ufarleggjorte
og
kartlagde ned til den minste grå.
Ingen
veg er den lettaste vegen
du
vandrar med blylodd i hendene
men
midt i en motbakke skjer det
ein
gong i ein sjeldan time:
Du
rettar ryggen, tar spenntak i livet
løfter
loddet mot ei strime av sol
og
ser at i dine hender
er
blyet forvandla til gull.
Fra
Vandrestjerner, Oslo 1992.
