Jacarandatreets
barn
Sahar Delijani
Jeg kviet meg lenge fordi jeg leste
og hørte at dette var en tøff roman. Og vi blir fra første stund kastet ut i
dramatikken i en bil sammen med unge Azar som kneblet og bundet fraktes til fødeavdelingen
i et fengsel i Teheran. Her blir Neda født og kort tid etterpå
brutalt tatt bort fra sin mor. På en annen kant av byen blir tre år
gamle Omid vitne til at foreldrene arresteres hjemme ved
kjøkkenbordet. Det tredje barnet vi blir kjent med er Sheida
som vokser opp med minnene om en død far og en mor full av vonde
hemmeligheter. De er alle barn av det iranske regimet og barn av foreldre som
ønsket seg en revolusjon.
Disse tre møter hverandre senere, og vi får
innblikk i hvordan deres oppvekst er i Iran under revolusjonen. Dette
skjer på en tid da krigen mellom Irak og Iran var på sitt verste, på midten av
1980-årene. Vi følger familiene deres gjennom tre generasjoner
fram til 2011.
Romanen er en fortelling om sterke familiebånd og sterke
kvinner, som gjør alt de kan for å gi barna et godt liv til tross
for krig og elendighet. Men ikke alle klarer å være like sterke hele
tiden. Sheida opplever at hennes mor, Maryam, blir tynget av sorgen at hun ikke
klarer å begynne på nytt.
Iransk-amerikanske Sahar Delijani vet hva hun skriver om. I likhet
med lille Neda ble Delijani selv født bak murene i et kvinnefengsel i Teheran. Det iranske regimet og revolusjonen er selvopplevd. Hun forsøker å fortelle om Irans turbulente historie i de siste tretti årene.