Alba
holder ikke bare fast i trær, hun holder fast i hele naturen og alle de vare
inntrykkene den gir til ytre og indre sanser. Hun klamrer seg til naturen når
mennesker opptrer truende, og når tanker og følelser blir like svarte som det forlokkende
dype tjernet i skogen.
I
romanen Holde fast i trær av Nina Friis møter vi hovedpersonen Alba som voksen
i et vanskelig ekteskap. Hun strever, ofrer og dekker over for å gi de to barna
så normale hverdager som mulig. Hun grubler og leter etter årsaker og
løsninger. Hun tumler med åndelige spørsmål og erfarer at symboler er sjelens lydløse
språk. Vi følger hennes tanker gjennom tunge og lyse stunder i barndom og
ungdom mens hun leter etter forklaringer på de valgene hun tok.
Alba
er trygg og fri når hun er alene. Fellesskap er for henne anspenthet og
utrygghet. Relasjoner er vanskelig. Etter at barna er voksne bor hun alene på
en hytte langt til fjells i fire måneder. Naturen er en god terapeut, og smått
om senn bringer samværet med naturen henne tilbake til menneskene.
Boken
gir håp til dem som kjenner seg igjen og innsikt til alle andre. Mange sliter
med noe av det samme som Alba. Andre står ofte undrende og fordømmende på
avstand. Boken gir forståelse. Naturelskere kan nyte de mange intense
skildringene av naturens rikdom.
Forlaget
skriver på omslaget: «En historie om å leve. Om å dø. Om lengsel. Om håp. Om
famling. Om å søke etter mening. Om å se det vi overser. Og alltid om naturen,
nærende, bærende, kilde til innsikt, kilde til glede.»
Nina
Friis debuterte med denne boka i 2014.
