På
slutten av 1700-tallet skakes Spania av voldelige politiske omveltninger, rigid
religiøsitet, brutal hungersnød, ville vertshusnetter, mord på søppeldyngene i mørke
bakgater og ran langs sølete landeveier. Parallelt med elendigheten glitrer
juveler, briljanter, rubiner og safirer ved hoffet og hos andre mektige som
bærer kniplinger og fløyel.
I
1789 blir Francisco Goya valgt til hoffmaler. Hans begavelser er ikke tilpasset
tidens kunstidealer. Han maler alt han ser enten det er stygt eller pent,
skjønt eller forferdelig, godtfolk eller uhederlige. Han maler svinestiene,
møkka og dritten i rødt, blått og gult eller med dystre farger og grove
penselstrøk. Han er samtidig en av de mest ettertraktede portrettmalere blant
kongelige og adelige. Han regnes som den moderne kunstens far.
I
romanen Jeg så alt følger vi Goyas
privatliv fra barndom som sønn av en forgyller, gjennom ungdom og voksenliv med
kone, elsker, elskerinner og friske fester, i tung sorg for hvert barn som dør
av svakhet, pest eller ukjent årsak til alderdom med døvhet og dårlig syn. Han
levde fra 1746 til 1828.
Jeg så alt er både en historisk
roman og kunstnerroman. Stilen er intens og fortettet med et driv uten
dødpunkter. Jeg hadde en fargerik leseopplevelse.
«Og
gult av alle slag, det dro forbi øynene, brant, men det grønne også, falmet,
irrende eller gjennomskinnelig, nesten sort noen ganger, og deretter oppdaget
han brunt, varmt, slik som sauene og geitene, og rødt, grålig. Blåfargen, hvor
kom den fra? Kanskje var det avskallinger, nedfallsflak av himmel hilst og her.
Også det blodrøde fantes, stadig vekk, når solen gikk ned, når moren kysset
ham, …»
Kirsti
Blom debuterte i 1972 og har gitt ut flere romaner, dikt, noveller og en rekke
bøker for barn og ungdom, deriblant faktabøker om dyr og natur i Arktis. Hun
har en spesiell kjærlighet til Spania og har skrevet både romaner og dikt
derifra.
