Medlemmer av vår lokale kunstforening kommer fra alle kanter en fredag ettermiddag for å ta trinnene opp og inn i minibussen som tar oss med på en ny kunstreise. Til Røros denne gang. Jeg tror det er den femte i rekken på få år. Etter koselig fellesmiddag, overnatting og kortreist frokostmat befinner vi oss plutselig på havets bunn i en trang og mørk bakgård nederst i Kjerkgata. Keramiker Per Lysgård har restaurert en falleferdig bygård som nå huser butikk, showrom, boligdel og kontor. Og bakgården er utsmykket med planter som ser ut som de beveger seg i vann, fisker og annet som hører havet til.
I vannskorpa over hodene våre fosser en svømmer.
Bergstaden Ziir, kjent som Røros kirke, måtte vi
selvfølgelig besøke. Ziir betyr pryd, og alterpartiet fremstår i nesten gjennomskinnelige
prakt etter to års omfattende restaurering.
Johan Falkberget ga kirka navnet Fjellets katedral.
Som Norges femte største kirke ruver den også som en katedral over den lave
trehusbebyggelsen.
Byvandringens guide ga oss innblikk i det harde
livet til bergmannen og hans hustru. Statuen er laget av billedhugger Sivert
Donali.
Gruvedrifta på Rørosvidda startet rundt midten av
1600-tallet. Fossen i Hitterelva ga drivkraft til smelteverket og var
avgjørende for hvor smeltehytta og bergstaden Røros skulle ligge.
