«Fjorten kilometer. Murad hadde grunnet på det
tallet hundrevis av ganger det siste året – var det verdt risikoen? Noen ganger
sa han til seg selv at avstanden var en bagatell, en forbigående ubeleilighet,
og at overfarten ville ta tretti minutter hvis været holdt. Han tenkte i
timevis på hva han skulle ta seg til når han var på den andre siden, og han så
for seg jobben, bilen, huset. Andre ganger klarte han bare å tenke på
kystvakten, det iskalde vannet, pengene han måtte låne, og han undret seg over
hvordan fjorten kilometer kunne skille ikke bare to land, men to univers.»
Jeg er ikke vant til å tenke på håp som en fare, så
jeg ble nysgjerrig på denne tittelen. Det viste seg at boka handler om
båtflyktninger. Mer enn 30 000 mennesker har omkommet på vei fra Afrika
til Europa fra 2000 til i dag. På Lampedusa var det ikke nok kister. En
flyhangar måtte til for å få plass til rekken av døde mennesker. «Båtene er så
fulle av folk at de faller over rekkene og drukner», hørte vi på nyhetene
nylig. Til tross for mange ulykker fortsetter flyktningene å komme på denne
måten.
Hvorfor velger mennesker å legge ut på en slik farefull ferd? Til tross for at de har hørt om farene fra de mange som ble sendt tilbake, velger de å ta sjansen.
I Håp og andre farer møter vi Murad, Faten, Halima og Azis på vei over Middelhavet i en oppblåsbar gummibåt. Hva fikk dem til å trosse farene på havet, og hva fikk de igjen for det? Vi følger de fire unge menneskene i Marokko før båtreisen, får greie på noen av de vanligste årsakene til at de våger ferden over havet og hvordan det gikk med dem.
Laila Lalami er født og oppvokst i Marokko, har studert ved universitet i flere land, har doktorgrad i lingvistikk og er professor i kreativ skriving.
