Fire høer på åtte dager

Hittil denne sommeren har det blitt mest vedlikeholdsarbeid på hus og hage, bilkjøring og jobb, besøk her og besøk dit, men i løpet av siste åtte dager har jeg besteget fire høer på Dovrefjell: Hjellhø, Blåhø, Grønhø og i dag: Mehø. Dette er også en flott tur i åpent og lett terreng. Jeg anbefaler en pause fra E6 for å gå til Mehø. Ta av ca. 20 km fra Dombås sentrum og kjør opp til Furuhaugli (0,8 km). Derifra er det bare 3 km og 250 høydemeter til toppen.

Stien går over Haukskardmyrin naturreservat som er ei verna palsmyr. En pals er en haug eller rygg på myr som inneholder en kjerne av permafrost. Palsene dannes når telen sprenger opp jorda. De har en isolerende kappe av torv eller mose som bevarer isen om sommeren. Ved ferdsel på palsen kan isolasjonen brytes, permafrosten smelte og det dannes et sirkelrundt tjern i myra. Haukskardmyrin er en av de sørligste palsmyrene i Skandinavia. Freding pålegger oss å følge merkede stier.

Kanskje dette er et tjern som er dannet etter slitasje på palsen? I bakgrunnen ser vi Grønhø som er pyramidelignende fra denne vinkelen

Sterk vind og dårlige forhold for blomsterfotografering i dag også, men jeg lurte vinden og fanget disse sarte blåklokkene. Fjellblåklokker vil jeg kalle dem. Hvis stilken er mer enn 10 cm lang, legger den seg ned til bakken. Det blåser på toppene. Fargen er irrblå, hvis det finnes noen farge som heter det. De er langt blåere og mørkere i fargen enn blåklokkene i lavlandet.

Storslagen utsikt fra denne høa også. Toppen er på 1271 m.o.h. Vi ser Avsjøen og både E6 og jernbanesporet som bukter seg nordøstover mot Hjerkinn.

Ny regnfrakk

Lyn på lyn, tordenskrall og styrtregn. En katt kommer også styrtende innover verandaen mjauende så høyt og dramatisk at jeg et par øyeblikk tror det må være en annen katt enn Nubis. Det er tydelig at noe er på ferde. Det er Nubis, en søkkvåt Nubis. Da er det godt å bli frottert av en kjærlig mamma. Se hvor godt jeg har det nå.

Så godt at jeg må knase noen matbiter.

 

Skal jeg våge meg ut i den nye regnfrakken min? Pels egner seg i hvert fall ikke i regn.

Ti myter om lyn:

1. "Det er farlig å svømme i vann." Ja, kom deg opp av vannet. Vann leder elektrisitet. Strømmen som treffer vannflata har 30 000-40 000 ampere som fordeler seg ut over.

2. "Det er tryggere i bilen enn i huset." Tja. Karosseriet i bilen fungerer som et metallbur som gjør at strømmen går utenpå i stedet for gjennom. Men huset gir sannsynligvis samme ’’bur-effekt’’.

3. "Det er farlig å ta et bad i badekaret." Ja, overspenningen som følger av et lynnedslag vil følge vannledningen i huset. Igjen, vann leder elektrisitet.

4. "Det er farlig å se på tv i tordenvær." Nei, ikke for mennesker så lenge du ser tv på normal titteavstand. Men fjernsynet lever en usikker tilværelse.

5. "Det er farlig å snakke i telefonen." Ikke når du snakker i mobilen, men du frarådes å bruke fasttelefon i tordenvær. Overspenningen fra et nedslag kan nå ut i ledningen til røret du holder i.

6. "Det bør ikke stå under et tre." Stemmer. Lynnedslag søker høye punkter.

7. "Det er farlig å spille golf." Ja, av samme årsak som det er farlig å søke under et tre. I fjor ble tre tyske kvinner drept da lynet slo ned i et skur på en golfbane. Husk at en golfkølle i lufta er strømførende.

8. "Husk å dukke for kulelyn." Neppe. Kulelyn er ikke anerkjent som vitenskapelig fenomen på grunn av manglende dokumentasjon.

9. "Lyn slår oftere ned i menn." Ja, men det skyldes heller menns yrker enn at lynet går etter testosteron.

10. "Lynet slår aldri ned to ganger på samme sted." Sannsynligheten for å bli truffet to ganger i løpet av ett og samme tordenvær, er svært, svært liten.

(Kilder: SINTEF, If Skadeforsikring og Danmarks Meteorologiske Institut)



Catwalk

 

Nubis viser vinterens mote: Svart pels!

Blåhø en annen dag skrev jeg i går

Det ble Blåhø i dag.

Med 360 graders utsikt kan vi velge Snøhetta…

…eller Rondane i motsatt retning.

Mens Anne fotograferer Rondane ser vi Fokstumyra naturreservat i det fjerne. Og E6 som en smal og buktende grå strek uten lyd. Varmt på 1684 meters høyde i dag. Passe vind til å holde innsektene unna og ingen har lyst til å gå ned igjen. Det er nesten urettferdig å prøve å gjengi dette med bilder. Skulle i det minste hatt lukter og varme vinder.

Blogger’s Sunday Walk

Randi Skaug som har skrevet bøkene Mot toppen og Drømmeturer i Norge, og som forøvrig var første norske kvinne til å bestige Mount Everest og ellers har reist i 70 land, sa i et radiointervju at vi blir mer kreative av å gå. Spesielt med staver fordi vi øker bevegelsen i begge sider av kroppen og aktiverer begge sider av hjernen slik at de fungerer i samarbeid. Høres bra ut. Jeg legger ut på Blogger’s Sunday Walk med staver og sekk. Hjemmefra i dag.

Den første turgåeren jeg møter. Litt skeptisk først, men …

… så viser den tydelig hvor glad den er for å møte meg selv om vi ikke kjente hverandre fra før.

Videre gjennom en av de gamle og flotte jernbaneundergangene med moderne "helleristninger".

På den andre siden av porten kommer jeg til trollskogen.

Solen skinner, men de har ikke sprukket. Jo, noen små sprekker ser jeg så det spørs om de holder dagen ut.

Det hadde vært fint å gå til toppen av Hjellhø i dag. Varden er foreløpig en prikk i det fjerne.

 
Alle sommerblomstene er på plass, men liten bris egner seg ikke til blomsterfotografering hvis man ikke bærer på vindskjerm. Gulsildren holder seg så nær bakken at det likevel er mulig med rask lukkertid.

Rast ved kulebjørka.

Topper avslører som regel nye fjell enda høyere oppe. Blåhø i det fjerne. Det får bli en annen dag.

Snøhetta får også bli en annen dag.

Et blikk over deler av Dombås og Lesja før jeg tar de 500 høydemetrene ned og hjem adskillig raskere enn turen hit.

Harold Frys utrolige pilegrimsferd

I Dovre har vi pilegrimssenter, pilegrimsled, pilegrimsdager og sommerens pilegrimer til Olsok i Nidarosdomen er nå på vei over Dovrefjell. Harold Fry er en tungsindig pensjonist som impulsivt legger ut på en pilegrimsvandring fra Devon i det sørligste England til landets nordligste by Berwick-upon-Tweed.

Det starter med et brev som Harold får fra en tidligere kollega. Hun har uhelbredelig kreft og vil ta farvel. Hun hjalp ham en gang på en fantastisk måte, og han vil gjerne gi henne noe tilbake. Han skriver et svarbrev som han går ut for å poste. På veien til postkassen bestemmer han seg for å besøke henne. Uten ryggsekk, kompass eller telefon, i dårlige sko og tynne klær legger han i vei, i den tro at hans vandring vil redde livet hennes.

En pilegrimsferd leder tankene mot refleksjon, kontemplasjon eller til og med botsøvelse. I tillegg er det en symbolsk reise. Alt dette finnes i denne boken. Hans biske kone Maureen blir først sjokkert, deretter bekymret og lurer på om mannen har blitt dement. Hun gjennomgår så en indre reise mens Harold er borte og vi får også innsikt i den mentale helsen til flere av de menneskene som slutter seg til ham på vandringen.

 

Mange spørsmål som leseren kan ha underveis, blir besvart på slutten av boken og forsoningen kommer som en befrielse etter smertefulle fortielser og løgner. Boken har flere lag som inspirerer til ettertanke.

Rachel Joyce har skrevet mer enn 20 høreprogram for BBC, og det var gjennom et radioprogram at Harold Fry først dukket opp i 2006. Jeg tenker at tittelen må være inspirert av Lord Byrons Childe Harold’s pilgirmage som beskriver en desillusjonert ung manns reiser og refleksjoner. Det er et langt fortellende dikt utgitt mellom 1812 og 1818.

 

Deler av Childe Harold’s pilgirmage er sitert i Asterix i Belgia.

Childe Harold's Pilgrimage malt av J. M. W. Turner i 1823. Turner siterte følgende linjer fra Byrons dikt i forbindelse med maleriet:

… and now, fair Italy!
Thou are the garden of the world…
Thy wreck a glory, and thy ruin graced
With an immaculate charm which cannot be defaced.

Nyt sommeren

* Kantklipp langs gjerdet
* Kantklipp på veikanten
* Olje verandagulv to strøk
* Olje verandamøbler to strøk
* Olje utetrapp to strøk
* Fjern ugress fra singel
* Klipp hekken
* Tetningslister ytterdører
* Rens og olje ytterdør
* Skifte utepærer
* Beskjær høye busker
* Klipp tørre kvister
* Fjern rotskudd syriner
* Sag av gammel syrinstamme
* Plant jordbærstiklinger
* Mal gitter under verandaen
* Mal vegger kjellernedgangen


I henhold til teorien i forrige innlegg har jeg ikke skrevet «Nyt sommeren» på lista.

Prokrastinator

I dag er dagen for å gjøre ingenting. Morgenen er blank og været skal bli varmt og vidunderlig. Gjørelisten min er lang og uoverkommelig, men det er alltid lettere å gjøre ting som ikke står på listen. Underlig, men sant. Jeg er visst ikke alene om å vaske gulv når en weboppgave haster eller stryke duker når gulvene er sølete og støvete. Nei, fenomenet er så vanlig at det har fått et navn: Prokrastinering.

En prokrastinator utsetter ting for i stedet å gjøre alt mulig annet enn det som fortoner seg som vanskelig eller ubehagelig. Man gjør altså noe annet enn det som står på listen. For å lure seg selv skriver man derfor viktige oppgaver på listen, men ting som ikke er noen krise å utsette. Da får man gjort utrolig mye mens man unngår listetingene.

 Ingenting står aldri på listen min. Derfor har jeg lyst til å gjøre ingenting i dag, men da blir biblioteket på Dombås stengt. Et slikt valg har så mange ubehagelige konsekvenser at jeg skal øyeblikkelig vaske håret og spurte av gårde. Ingen av delene står på listen min, heldigvis!