Fargefest

Etter to grå høster med sopp og svarte greier nyter jeg årets fargeeksplosjon i skog og mark og fjell. I dag gikk jeg ut bare for å nyte farger.

 

Noe har falt av og havnet i bekken før de skal bli til jord igjen og næring for ny syklus.

Invitasjon

Årstiden er feil, men lua er korrektJ Bloggeren Vilt og vakkert inviterer alle bloggere til å delta i Blogger’s Sunday Walk 7. oktober. Hun anbefaler at vi gjør regnbuelua til vårt varemerke.

Vandrebloggene koordineres av Vilt og vakkert slik at vi kan lese om hverandres opplevelser med kamera på tur. Turen kan være kort eller lang, den eneste betingelsen er at den dokumenteres med bilder og tekst på din egen blogg.

Link til Vilt og vakkert (se nederst) er viktig slik at vi kan følge vandrere i Japan, Florida, Argentina, Nederland, Norge … som har vært ute samme dag. Og at de kan se hva vi har opplevd. Kommentarer fram og tilbake er morsomt. Flott om regnbuelua blir med på tur i de deler av verden der vi trenger lue i oktober.

Lua er til salgs for 210 kr. Bestill i kommentarfeltet til denne bloggen, skriv til eldnyb@online.no, ring 91835454 eller fra http://epla.no/shops/sanserommet

Har du lyst til å strikke lua selv? Jeg sender mønster som pdf vedlagt e-post mot en godtgjørelse på 55 kr. Utskrift på papir i posten kan du også bestille. Jeg gjør oppmerksom på at det blir ganske dyrt å strikke bare én lue fordi det trengs sju farger (bunter).

Her er invitasjonen fra Vilt og vakkert:

Put on your walking shoes, rubber boots, beach sandals or simply stroll with bare feet in the sand - whatever, bring with your camera or paper and pen and document what you see on October 7 and link to my blog! Les mer på http://viltogvakkert.blogspot.no/p/bloggers-sunday-walk.html

Operasjon Dagsverk 2012 til Nepal

Årets Operasjon Dagsverk (OD) går til Nepal og bestillinger på boken Namaste Nepal øker. OD er en årlig aksjon for elever fra 13 til 19 år. De jobber én dag og gir inntekten til årets OD-prosjekt. Minst like viktig er den internasjonale uken før jobbedagen der elevene lærer om årets prosjekt, globale spørsmål og solidaritet. OD sender undervisningsopplegg med filmer, temahefter m.m. og mange skolebibliotek lager utstillinger med aktuell litteratur. OD gir grundig informasjon på sin hjemmeside.

 

De fleste bestillingene kommer fra bokhandlere, men få har den på lager, så herved oppfordrer jeg til å bestille direkte fra mitt lager med e-post eldnyb@online.no og telefon 91835454. Da går det raskere. Faktura sendes i pakken.

Å bære en komponist til fjells

I dag våknet jeg smått om senn og behagelig med Nubis på armen (som vanlig) og Delius på øret (ganske uvanlig). CD-tittelen Mellom drøm og virkelighet beskriver både musikken og tilstanden.

Historien om de som bar den engelske komponisten Frederick Delius i en stol opp på Liahovda i Lesja høres mer ut som drøm enn virkelighet. Delius var så begeistret for Grieg, andre norske samtidskomponister og Norge at han fikk bygd seg sommerhus i Lesja. Han elsket turen opp på Liahovda, og da han ble for svak til å gå selv, sørget han for å bli båret dit i en stol. Jeg har aldri forestilt meg at stien var så bratt, men i går gikk jeg der selv og kan nesten ikke tro at historien er sann. Men det er den. De som deltok i søndagsturen Å bære en komponist til fjells, lærte mye om Delius.

Bildene er fra turen opp. Det siste viser litt av utsikten i det jeg nærmet meg toppen på ca. 1280 m.o.h.

Frederick Delius ble født i 1862 i England av tyske foreldre. Altså150-årsjubileum og feiring i Lesja. Til tross for norske komponistvenner, mange opphold i Norge og til slutt eget hus her, så er han kanskje ikke så godt kjent for oss. Jeg ble først oppmerksom på On hearing the first cuckoo in spring, et stemningsfullt stykke der klarinetten etterligner gjøken i samspill med et lite orkester.

 

Delius var naturelsker, ja, han dyrket kraften og skjønnheten i naturen og omtales som panteist. Andre musikkstykker med naturmotiv er Summer night on the river, Over the hills and far away, A song before sunrise m.fl.

Syskole (3) – Skal du på sementutstilling?

 

 

 

Hva har sementutstilling med possement å gjøre? Jo, da Kunstindustrimuseet i Trondheim hadde possementutstilling, fikk vi spørsmål om vi skulle på sementutstilling. Hvis du også lurer på hva possement er, så får du her den forklaringen jeg lovte i en tidligere bloggpost.

Ordet possement kommer fra italiensk passamano som betyr passerer gjennom hånden. Possement er bl.a. frynser, dusker, agramaner (pyntebånd), agraffer (lukninger), pomponger og possementknapper, men kanskje først og fremst snorer som de andre produktene for det meste er laget av.

Å lage snorer er en omfattende prosess som krever snormølle og en lang snorbane. Her spennes snorkjernen opp mellom mølla og en krok i veggen. Underveis i prosessen går possementmakeren med garnet i det han lar det passere gjennom hånden før det legger seg pent og pyntelig rundt kjernen og blir til snor. Det er viktig å gå i akkurat passe tempo. Går man for sakte, legger tråden seg i klumper, og går man for fort, blir det åpninger slik at kjernen vises. Jeg har prøvd det og kan underskrive på at det krever trening.

Dette var veldig kort fortalt, men på Sverresborg i Trondheim kan du se snormøller og alt som er nødvendig til snormaking. De svart/hvite bildene har jeg fotografert av fra foto jeg tok i 1987.

Hele possementverkstedet M. Sommer som var i drift fra 1887 til 1935, finnes på Sverresborg folkemuseum i Trondheim. Her kan vi i tillegg til snormøller se alt fra vevstoler, knapperokker og håndverktøy til råvarer og produkter av mange slag.

På de svære vevstolene ble de smaleste og vakreste agramaner vevd. Agramaner brukes på lampeskjermer, møbler, klær m.m. Enten for å skjule sømmer eller bare til pynt. Eller en kombinasjon av begge deler.

 

Hvis du vil lese mer om possementhistorie og produksjon, kjøp bøkene Oldemors pomponger http://epla.no/samler/produkter/186204/ og Possement i generasjoner http://epla.no/samler/produkter/186208/

Syskole (2) – Fra verdens første knapp til plast

 

I følge Kikki Sørum i boken 1001 knapp er et utskåret skjell med to hull fra De dødes by i Indusdalen ca. 3000 f. Kr. verdens eldste knapp.

 

Men de lærde strides her som på alle områder. I Knopf design av Annette Wilzbach hevdes det at bein- og treknapper var i bruk 10000 år f. Kr. De hadde ikke hull, men besto av små biter som ble skjøvet gjennom hemper av dyresener.

 

Den knappehistorieinteresserte kan lese videre hos Kikki Sørum om den eldste europeiske knappen, en bronseknapp datert ca. 1400-1000 f. Kr. Den befinner seg i Nationalmuseet i København. I Louvre i Paris ligger en knapp fra 650 f. Kr. funnet i en grav i Megera Akropolis og ved utgravningen av Herkulaneum etter Vesuvs utbrudd i år 79 ble det funnet en gullknapp.

Vikingene pyntet seg med emalje- og bronseknapper som gjerne var bytte fra korstog. Men i middelalderen tok det virkelig av da det ble et statussymbol med mange kostbare metallknapper i plaggene, og i Italia var det forbudt for middelklassen å pryde seg med mer enn 18 knapper. En av datidens dyreste knapper ble laget i gull med diamanter av den italienske billedhuggeren Benvenuto Cellini.

 

Fra 1800-tallet ble knapper masseprodusert og allemannseie. Gull og edelstener ble erstattet med bein, tre, glass, plast og mange andre billige materialer som jeg nevnte i forrige bloggpost. Håndmalte lekkerheter av porselen, skimrende perlemor, og delikate små kunstverk av messing med emalje og strass i Art Nouveau har likevel blitt designet parallelt med de store mengdene.

 

Syskole (1) - possementknapper

Mine knappeonsdager har hittil vist knapper innen forskjellige tema som kyr, elefanter, frukt, teddybjørner og flere. Jeg har selvfølgelig gått ut fra at alle vet hva en knapp er, og humret litt da jeg leste definisjonen på Wikipedia:

Knapp betegner en oftest flat, rund gjenstand vanligvis festet til et klesplagg for å holde en åpning lukket ved hjelp av korresponderende knapphull eller en hempe. Knapper kan i tillegg til funksjonelle behov, også dekke rent dekorative formål.

Trykknapper er en type knapp med to korresponderende deler som gir feste når de trykkes inn i hverandre. Mansjettknapp er en løs knapp som brukes til å holde sammen mansjettene på skjorter. Kraveknapp er en knapp som brukes til å feste (løse) kraver/snipper til skjorter.

Så vet vi det. Kikki Sørum skriver i sin bok 1001 knapp at ordet knapp kommer fra oldnorsk knappr som betyr å feste med knapp, kneppe og klemme. Videre at knapp også er et ord for blomsterknopp, brosje og topp.

Nå har jeg en ide om å utvide knappetemaet med annet sytilbehør og kanskje jeg til og med skal gi litt av min sømerfaring, en syskole rett og slett. Den som leser får se. Håper at noen kan ha nytte av kunnskaper jeg har plukket opp på min vei som bl.a. har bestått av 10 år i Norges villeste sytilbehørsbutikk.

I dag holder jeg meg likevel fremdeles til knapper. De kan lages av kasein, plast, nylon, polyester, horn, tre, tinn, glass, keramikk, lær, perlemor, lerret og diverse andre materialer, for eksempel possementknapper som består av silketråd og tynne snorer. Bildene viser possementknapper fra knappesamlingen min.

Jeg synes at disse er de fineste possementknappene jeg har. Possementknapper ble bl.a. laget av treformer som ble silkebelagt på en knapperokk. Deretter kunne de bli brodert på og dekorert for hånd. Vet du at i possementknappenes storhetstid fantes yrkestittelen possementknappemakermester?

I possementverkstedet på Sverresborg fokemuseum i Trondheim finnes to forskjellige knapperokker. Her har jeg fotografert av et bilde jeg tok av dem i 1987.

Nå lurer du kanskje på hva possement er? Skal forklare det en annen gang.