Englevakt

Mia er en gammel og erfaren pus som har sikret seg englevakt på denne skremmende tiden på kvelden på samme tiden på året hvert år. En engel med lutt er kalt ned. Brahms' beroligende vuggesang Wiegenlied smyger seg ut i stua uten anelse om det lys- og lydshow vi har i vente om et par timer.

Guten Abend, gute Nacht, von Englein bewacht

Die zeigen im Traum, dir Christkindleins Baum

Schlaf nun selig und süß, schau im Traum's Paradies

Schlaf nun selig und süß, schau im Traum's Paradies

 Mia og Mamma Mia ønsker alle blogglesere gode indre og ytre sansereiser enten de foregår i hjemmet, i nærmiljøet eller i fjernere himmelstrøk i 2011.

Lysets tilbakekomst

Med lyset fra soloppgangen over Dombås i dag lille julaften ønsker jeg alle lesere en fredfull og lys jul!

- When you make peace with yourself, you make peace with the world.

Maha Ghosananda (1929-2007)

Bomullsverden

Så ble det brått slutt på vandringer i sprengkulde. Kulden forsvant, snøen falt og pakket oss inn i en bomullsverden som isolerer for WikiLeaks og ubakte julekaker mens vi glir på lydløse ski inn i perlemorlandet.

Dette er landet for evaluering av førjulsvaner og stedet for å kvitte seg med de dårlige. Her legger vi igjen forventningene vi tror andre har til oss og alt vi gjør for å fremstå som vellykket og ordentlig. I ryggsekken på hjemreisen har vi bare de vanene som gir oss energi.

Vi satser på skitur i fullmånelys tirsdag kveld som er vintersolverv og årets mørkeste dag. I år blir formiddagen ekstra mørk med total måneformørkelse.

Vintervakker vandring

Vandrevenninnene velger Nysetra i dag. Jeg er heldig som har vandrevenninne med seter. Vi låser oss inn, fyrer opp i ovnen, regulerer antall lag med ulltøy og legger ut på en mosjonstur over stokk og stein som lurer under et tynt snølag. Et feiltrinn fører til hittil ukjente momenter i isdans. Jeg blir beskyldt for å ligne en hest. Regner med at hun tenkte på den kortbeinte isdanshesten fra Island. Alle deler av kroppen får sin dose av muskelpåkjenninger der vi sklir og balanserer oppover fjelliene og ned igjen.

Ettermiddagssola lyser flatt og spraglende blankt gjennom skigarden på setervollen. Kuldegradene fra de skyggelagte myrene sniker seg hit og angriper helt til vi kapitulerer og søker dekning bak matpakken innendørs.

Varmestue med vedovn er sjelden luksus i vinterfjellet og adventskos på ei seter er første gang for meg. To lys denne uka. Vi slukker, lukker og forlater stedet styrket i kropp og sinn etter fysisk føde og fortrolig prat.

Vi går og vi går under desemberhimmelens myke fargespill mens sola synker og fredsprisbråket stiger. Freden i fjellet avbrytes kun av den rytmiske knitringen fra tørr snø under kalde sko. Et gradvis forløp av sjatteringer fra rosa til purpur over voksende turkisblått sørger for en opplevelse av magisk realisme til ære for Mario Vargas Llosa som ble tildelt Nobels litteraturpris for noen dager siden. Kunngjøringen ble møtt med jubel blant de fremmøtte i Svenska Akademien, men applausen rakk ikke langt i disse fredspristider. Vargas Llosa er Perus mest kjente forfatter og en av de mest leste fra Sør-Amerika. I 1990 ble han nesten president i Peru, men Fujimori seiret med noen få stemmer.

Kulden biter hardere og hardere i neglene for hvert bilde, men jeg har en vandrevenninne som med moderlig omsorg blåser varme i vottene. Takket være henne klarer mine stive fingrer å feste flere fargerike stemninger til minnebrikken.

Til kvelds nyter jeg noen sider Vargas Llosa. Jeg var rask til å sikre meg en bok fra biblioteket på Dombås da nyheten nådde meg via en peruansk side blant mine "liker" på Facebook tirsdag kveld.

Adventslys

Veken i dette ukontrollerbare adventslyset viser seg å være varden på Hjellhø. Et par timer tidligere utstrålte den bare trygghet mens den samme lyskilden varmet våre vinterkalde kinn som etter oppstigningen fra Dombås heller burde gjort tjeneste i et gatekryss. Godt å vtite at varden er bygd av stein og ikke satt i brann av Pippin eller andre for å sende bud om krigsberedskap.

Mens halve bygda i følge mine facebookvenners formidlinger sørget for fulle kakebokser, skinnende gulv og pakker under treet, vasset vi videre inn i fjellet og kom ned til denne myra ved solnedgang. Bare så synd at elgen hadde forlatt sine spor.

På høyere topper i motsatt retning og bortenfor Fokstumyra er lysstreifene sartere. De demper ekstatiske sinn som en forberedelse til noe rødt i glasset på badekarkanten. Det blir ingen julebakst i dag heller. Det blir ingen julebakst så lenge slike stemninger lokker meg ut i vinterfjellet.

Til seters

Eksotisk, magisk, helsebringende … Winter wonderland og soloppgang ved Grønsætrin. Flere lag av den beste ull ble hentet fra skuffer og skap før jeg dristet meg til fjells i dag. Det står respekt av minus 23, men oppi fjellsida varmet sola på polfarerhabittene og minst ett lag ull gikk i ryggsekkene.

Vi leser og hører om snørekorder og snøkaos i andre land og landsdeler, men her er det mangel på materialer til levegg, og å grave seg ned i tilfelle uvær er umulig.

Fra Grønhø og varden på 1417 slår vi følge med store mengder dyrespor ned liene mot Gardsenden. En elg har hatt orkesterplass til haredans i måneskinn og verdenskongress for snømus. Reinsdyr har vandret i flokker. Seks ryper flyr opp mens vi vasser videre blant kråkeboller av borsyresnø så det singler rundt beina.