Garnmannen 175

Jeg starter med resultatet som alle parter ble fornøyd med. Dette bildet er ett av mange fra min niese Natalies photoshot 22. juli 2020. Men starten på prosjektet Garnmannen 175 var i påska. Mønsteret fant jeg i Kofteboken 2 og garnet var Rauma finull.

Nubis inntar favorittplassen uansett hvor stort og tungt strikketøy han må tåle. Kanskje han tvert i mot nyter varmen. Kofta blir sikkert også ekstra varm av de kattehårene som sniker seg inn.

Kofta er ferdig og garnkurven tom. Det var i utgangspunktet egostrikk, men den ble for trang over skuldrene. Natalie med fire døtre i alderen 6-12 år fikk kofta. Så snart jeg fikk mer garn, var jeg i gang med neste kofte på pinner et halvt nummer større. Denne til meg selv.

Andre kofte hadde ikke nyhetens interesse så fotografering ble nesten glemt. Men her er den snart ferdig. Så ble det sommer og besøk fra Bergen. Blomma har adoptert kofta som Natalie fikk, og her følger flere bilder fra photoshot i Skitrekkvegen. Dagen var hustrig med småregn. Jeg kledde meg i tre ulltrøyer under kjolen. Overskyet er det beste fotoværet.

Vi kan ikke klage på ustabilt vær

Slik været er i dag skal det bli så og så lenge. Slike værvarsler hører eller leser jeg flere ganger i året. I hvert fall 27. februar, 2. juli, 25. juli, 14. oktober og sikkert flere datoer.

Det som er sikkert, er at vi de første fem ukene av 2021 har hatt stabilt uvanlig kaldt og vakkert vær. Altså måtte 3. januar også ha en tilsvarende spådom i seg for det var første kalde dag med 17 minus her på Dombås. 

Den 3. januar så det slik ut i Hindåmarka. Kl. 11.33 kom sola opp i sør for å vise seg kanskje et par timer her ved den øvre jernbanelinja.

Deretter har vi hatt bare et par dagers glipp med kun noen få minus. Da hadde jeg slik flaks at jeg malte badetaket og noen kjøkkenskapdører, og kunne lufte uten å fryse ned hele huset. Det kunne blitt resultatet på den kaldeste dagen med minus 25. Termometeret har ikke vært så langt nede hjemme hos meg på mange år.

Det ble mange skiturer i forskjellig terreng, men mest i Hindåmarka fordi jeg de fleste dagene har hatt bare et par timer ledig til uteliv. Den 24. januar fortsatte jeg opp til speidergamma på Steinhovda. Været, snøen, skiføret og alt var så vakkert at jeg hadde lyst til å dele det med flere.

Dagen etter fikk jeg følge av Åse og Marit. Da var det så kaldt, minus 26 ved Vålåsjøen ble det sagt, at vi tok matpakken innendørs.

Jeg liker villski best, dvs. lage egne spor. Den 1. februar velger jeg en ny runde som kan gjøres på en times tid.

Med tre bilder fra dagens tur håper jeg at samme værmerke som jeg startet blogginnlegget med, gjelder for dagen i dag også. 

 

Speidergamma på Steinhovda

I dag tok jeg de smale skiene for å gå en tur i løypene opp bakkene hjemmefra. Et stykke før Haremyra bråbestemte jeg meg helt spontant for å ta av fra løypa og forsøke å finne speidergamma på Steinhovda fra denne kanten. Flaks har man av og til. Snøen bar de smale skiene over alt mellom furu og fjellbjørk. Jeg fulgte nesen og gikk meg rett på gamma fra nordøst.

Døra til speidergamma er alltid ulåst. Jeg liker derfor å gå hit på kalde dager for å ha et lunt sted å spise nista. Det finnes også vedovn, ved og kasseroller for den som vil lage varm mat. Huggestabben minner oss om at det skal ligge like mye (eller mer) ved der når vi går som da vi kom. På redskapskassen ligger det ei sag. Det er viktig å tenke på brannfaren så all form for levende lys skal stå på ei steinplate.

Etter et besøk inne, og noen ord i hytteboka, var det bare å sette utfor korteste vei ned i perfekt styresnø til jeg støtte på oppkjørt løype like ovenfor Tiurplassen. To timer opp og 20 morsomme minutter hjem.

Trondheimsvotten

Da en trøblete hals satte meg på hvilebenken et par uker i januar, ville jeg ha ei litt mer utfordrende strikking enn remser med firkanter til tovede tøfler. Jeg begynte på Trondheimsvotten og ble så hekta at jeg glemte den vonde halsen i mange minutter av gangen. Spesielt da jeg skulle lære meg å strikke den latviske fletta, eller lettisk som den heter i den svenskspråklige oppskriften. På norsk også tvebandskant.

Pia Kammerborn som har designet votten, ble så betatt av den vakre byen ved Nidelven at hun reiste hjem og strikket en vott. Jeg kan jo se av hjemmesiden hennes at det ikke var første gangen hun strikket. Høsten 2018 var hun foredrags- og kursholder på strikkefestivalen på Orkanger, og i denne forbindelse forelsket hun seg i bryggerekka i Trondheim. Bildet er fra oppskriftsheftet for votten.

Pia anbefaler pinner nr. 2 ¼, men det har jeg jo ikke. Jeg hadde heldigvis hørt at votten blir ganske stor med pinner nr. 2 ½, så jeg valgte nr. 2. Heldigvis. Vottene er likevel romslige til meg, men deilig myke og lette. Garnet er Rauma Gammelserien totråds.

Oppskriften er svært detaljert og lett å følge. Jeg oppdaget på et bilde at den latviske fletten vender i hver sin retning på høyre og venstre vott. Det er ikke nevnt i oppskriften.

At dette er farger jeg har vært begeistret for før også, kan dere se på dette bildet. Jeg føler meg veldig fin.

I paradis

Soloppgang på Country Paradise Resort i Nepal. Dette paradiset befinner seg midt i kaffefarmen Himalaya Ontop Organic Coffee Estate.  Det har blitt obligatorisk med et par døgn her etter vandringer blant folk og fjell i andre deler av landet. Det er nå et halvt år siden sist og jeg lengter mer og mer tilbake.

Husk at dette er et perfekt sted også for den som ikke vil eller er i stand til lange vandringer.

Mellom hibiskus og utallige andre skjønnheter finner vi roen og freden etter det yrende folkelivet i Kathmandu. I det fjerne ser vi noen av Himalayas høyeste fjell på en lang, lang rekke.

Ved hyttene vi bor i høstes kaffebønner, og har du lyst, er det lov å delta.

 

Etter den lange og arbeidskrevende prosessen med fjerning av skall, bløtlegging i 48 timer, tørking og rensing, brennes kaffebønnene i en kjele over åpen ild. Du kan umiddelbart nyte den vidunderlige kaffen med en anelse røyksmak fra bålet. Du kan også kjøpe og ta med hjem.

Slik pakkes kaffen som selges til gjester og eksporteres til bl.a. Avdemsbue på Lesja.

Vi koser oss gjerne en halv dag med vandring omkring i nabolaget. Her møter vi folk på vei til og fra butikken, betrakter folkelivet, ser på pløying med okser, besøker skolen, deler ut barneklær og blir ofte invitert til en pause med servering av te.

Så velger vi en annen sti gjennom det grønne tilbake til høyden med kaffefarm og resort.

Mange gjester har plantet sin egen kaffebusk. Her inspiserer jeg min som har stått her i to år. Tre år gammel bør den inneholde de første kaffebønnene.

Alle sokker og luer er utdelt og produksjonen fortsetter i ethvert ledig øyeblikk. Jeg gleder meg til neste besøk. Kontakt meg på eldnyb@gmail.com hvis du ønsker opplysninger om opphold i Nepal.