Papirene er i orden og den bevæpnede kontrolløren slipper meg inn i Sagarmatha (Mount Everest) nasjonalpark.
Gyngende hengebroer over elver og avgrunner blir en vane. Jeg er usikker på om det dufter furu eller røkelse her, men ser bare furuskog.
Queen Everest, here I come. The ever resting mountain. Sagarmatha på nepali som betyr jordens gudinne. Dette er første glimt man får med zoom mellom trærne en klar dag.
Namche, sherpaenes hovedstad å 3400 m.o.h. Den mest kjente sherpa er Tenzing Norgay som fulgte Edmund Hillary, den første som besteg Mount Everest i 1953.
Overveldende mengder smale stenlagte gater, trapper, butikker og varer. Alt har kommet hit på ryggen av mennesker eller dyr eller til helikopterlandingsplassen høyt over byen. Derifra må det også bæres på en eller annens rygg. Til min store overraskelse er det rikelig med internettilgang i denne lille byen blant fjerne fjell, men jeg velger å bruke tid og penger i byen. Få blir overrasket over at jeg kjøpte en tibetansk veske hos denne tibetanske damen. Vi pratet lenge sammen og jeg fikk høre at hun kom hit fra Tibet for 25 år siden. Ingen skolegang, men engelsk og bruk av kalkulator har hun lært i butikken.
Vaskeplassen bærer ikke preg av samme overflod.
Khumbu Lodge har fargerik restaurant, godt kjøkken, bibliotekkrok og rom for natten. Lunsjen er sherpaenes variant av fårikål: Vannbøffelispinat med gulrøtter, poteter og ris. Grønnsakene er dyrket her på 3400 m.o.h.
Ingen aner hvor vanskelig det er å plukke ut bilder til bloggen. Minnebrikken har 109 bilder bare fra i dag. Etter lunsj tar jeg en tur opp bakkene til nasjonalparkmuseet og blendes av denne utsikten over Namche.
En skjønnhet som vokser i hopetall langs stien, hilser meg velkommen opp.
"Der ligger et land mot den evige sne ..." Bjørnson hadde vel Norge i tankene da han skrev dette, men det stemmer for Nepal også. Mount Everest rykker stadig nærmere.
Innover her skal jeg gå i morgen. Målet er Tengboche midt i bildet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar