28 januar 2011

Huskonsert med Per Arne Glorvigens bandoneon


Drømmer du om en musikkreise til Wien, Milano, tangoens hovedstad Buenos Aires, jazzens hjemby New Orleans eller andre musikkmetropoler? Ikke alle kan, og slettes ikke ofte, foreta slike reiser. Det kan til og med være for langt å reise til konsertsaler i vårt eget land for den som holder liv i distriktene. I hvert fall særlig ofte.

I dag, tidlig en fredag morgen, gned jeg søvnen ut av øynene med en huskonsert der jeg bestemte repertoaret selv. Og valget sto mellom mer enn 700.000 godbiter. Fylkesbiblioteket i Oppland har nemlig betalt for å gi oss gratis tilgang til et digitalt musikkbibliotek. Takk til dem. Med det nasjonale lånekortnummeret mitt logget jeg inn til Naxos Music Library.


Ettersom jeg snart har bodd i Dovre like lenge som der jeg ble født, valgte jeg å søke på bygdas og hele verdens bandoneonvirtuos Per Arne Glorvigen. Morgenkonsert med fengende tango og barokkens lekende 16-delsnoter fjernet søvnens slør fra øynene og aktiverte alle sanser.

Bildet er fra Per Arne Glorvigens hjemmeside.

Med friskt hode og klart sinn hørte jeg på musikkbibliotekets lydbok om barokkens historie og forsvant inn i smektende lydeksempler. Dette er et undervisningsopplegg for ungdom. For den som vil ha kortversjonen av barokken så finnes det en alfabetisk musikkordbok. En annen dag skal jeg sjekke hvordan de presenterer instrumentene i et orkester og se hvilke barnesanger biblioteket inneholder.


Klikk her, les og løp til biblioteket for å få et nasjonalt lånekort hvis du ikke har. Det er også gratis. Uansett hvor i landet du bor.

11 januar 2011

Reiser fra uskyld til erfaring


- There was something humiliating about waiting in a cart on a busy London street with all your possessions stacked around you, on show to the curious public. Jem Kellaway sat by a tower of Windsor chairs his father had made for the family years ago, and watched aghast as passers-by openly inspected the cart’s contents. He was not used to seeing so many strangers at once – the appearance of one in their Dorsetshire village would be an event discussed for days after …

Ikke alle reiser er ønsket og elsket. Tracy Chevalier åpner sin roman Burning Bright med å beskrive familien Kallaways ankomst til London i 1792, en reise utløst av en tragedie foreldrene tror de skal legge bak seg med å flytte. Sønnen Jem og datteren Masie følger motvillig med på lasset og opplever byen som skremmende og utrygg, som den også var, slik troskyldige og uskyldige Masie får erfare senere. Den norske oversettelsen av boken har fått tittelen Uskyld, noe jeg oppfatter som amputert. Erfaring hører også med til innhold og tittel.


Kallaways naboer i London, Kate og William Blake, blir lyspunktet og redningen for begge barna og deres motsetning i den nye fryktløse og gatevante venninnen Maggie. Sammen med barna får vi leksjoner av dikteren og kunstneren William Blake om hans trykkemetoder, og en innføring i hans kjente bøker Songs of Innocence og Songs of Experience. De uttrykker  dualitetsloven som Blake forsøker å forklare for barna og for leseren.

Jeg anbefaler denne lettleste romanen som en introduksjon til William Blakes liv og diktning. Hvis den pirrer til dypere dykk i denne unike personens verden, skal du skaffe deg Geir Uthaugs flotte bok Den kosmiske smie. Det finnes også andre bøker på norsk og i følge Tracy Chevalier alt for mange på engelsk. Bakerst i romanen har hun en liste med de kildene som har vært mest nyttig for henne.

Hvis du synes det var noe kjent med navnet Tracy Chevalier, så er hun også forfatteren av Girl with a Pearl Earring, elsket bok og film med den nederlandske 1600-tallsmaleren Vermeer i hovedrollen.


Tyger, Tyger burning bright,
In the forests of the night,
What immortal hand or eye
Could frame thy fearful symmetry?

Bildet er fra Wikipedia og gjengir William Blakes dikt The Tyger med illustrasjon fra Songs of Experience trykt i 1795.


          ISBN 82-03-17922-3                                          ISBN 82-03-17794-8

02 januar 2011

Perleporten


Årets andre skitur på årets andre dag gikk fra inngangsdøra mi, gjennom furuskogen og bjørkebeltet opp mot Dovrevidda. Ingen andre hadde gått her etter siste snøfall, bortsett fra mikkel rev, så jeg hadde gleden av å brøyte løype i fløyelsmyk snø gjennom perleporten inn til et nytt år med økende lys.

Jeg har ikke plassert de fargerike perlene i skogen ved manipulasjon. De kommer fra sansenes grenseland.