29 august 2016

Utallige er perspektivene


«Utallige er perspektivene som åpner seg for den som når fjellets topp.» Dette sitatet viser neppe til hverken Snøhetta eller noe annet fjell i vår fysiske verden. Det viser i hvert fall ikke til bare fysiske fjell. Alt eksisterer på flere plan og billedbruk er en god hjelp for abstrakte begreper. Jeg tar første buss til Snøheim og bestemmer meg for Vesttoppen. Alene der i dag må det bli en selfie.


For en dag! Skritt for skritt, den ene foten framfor den andre fra stein til stein luller meg inn i meditasjon. Et nydelig kartlavmønster rykker meg tilbake til «virkeligheten». Den vokser 9,2 mm på 100 år.


Kan man tråkke på denne perlen da? Jeg beundrer fokklav som kun vokser på steiner det aldri legger seg snø på.

  
Perspektivene vider seg ut, men farer truer. Vanskeligheter må overvinnes for å nå målet. Vilje. Tålmodighet. Utholdenhet. Glede.





Utallige er perspektivene fra 2 253 m.o.h.

Alkymi
av Åse Marie Nesse

Du trur det lettaste er slettelandet
den snorrette vegen mellom ingenting
og ingenting, støvet som virvlar opp
og legg seg på same staden, tettare.
 
Du lengtar kanskje etter elvefaret
den nøkterne grunn under føtene
vissa om å ha sitt på det tørre
utan å tenke på fossestryket.
 
Du drøymer iblant om kongevegen
den opptråkka stien i ulendt terreng
med merkesteinar, ufarleggjorte
og kartlagde ned til den minste grå.
 
Ingen veg er den lettaste vegen
du vandrar med blylodd i hendene
men midt i en motbakke skjer det
ein gong i ein sjeldan time:
 
Du rettar ryggen, tar spenntak i livet
løfter loddet mot ei strime av sol
og ser at i dine hender
er blyet forvandla til gull.

Fra Vandrestjerner, Oslo 1992.

24 mai 2016

Hellig geometri - Livets blomst


Den vakre og tankevekkende filmsnutten The Wave of Love http://youtube.com/watch?v=BoSHh_zF4eo innledes med The Word, The Light, Genesis, The Egg of Life og The Flower of Life. Dette ga meg lyst til å samle noen eksempler på hvor vi finner Livets blomst i både natur og kultur.



Abydos


Osireion


Den eldste forekomsten vi kjenner til av Livets blomst er inngravert flere ganger på en granittsøyle i Osireion som ligger ved det store templet i Abydos i Egypt. Osireion som man først trodde var et tempel, viste seg å være noe helt annet. Tilsvarende granittvegger og søyler var ikke funnet i Egypt tidligere. Jeg så både Osireion og Livets blomst på granittsøylen da jeg var i Abydos. Den er svakt synlig på det nederste av de tre bildene.

Geologer har konstatert at jordlagene over Osireion tyder på en alder av minst 18000 år. Men "de lærde strides". Osireion ligner litt på Daltemplet foran Sfinxen ved pyramidene i Giza (ved Kairo). Daltemplet er bygd med de samme teknikker som inkatempler i Sør-Amerika, og derfor mener noen at emigranter fra den gamle avanserte sivilisasjonen Atlantis har vært læremestre på begge kontinenter. I følge Platons (ca. 430-347 f. Kr.) beskrivelse i dialogene Timaios og Kritias, en nedtegnelse av muntlig tradisjon som skal stamme fra egyptiske prester, kan Atlantis ha ligget utenfor Gibraltar, omtrent der vi har Azorene i dag.



VESICA PISCIS / MANDALA

Hvem har ikke som barn lekt med passer og tegnet sirkel på sirkel med samme radius ved å plassere passerspissen på omkretsen til den forrige og i skjæringspunktet mellom to? Det gjorde i hvert fall jeg uten å vite at resultatet heter Livets blomst. Heller ikke at alle ovaler er Vesica Piscis. Direkte oversatt betyr det fiskeblære. Vi kaller dem også mandala etter mandelformen. Ordet mandala som er fra sanskrit, betyr krets eller sirkel, men mandala kan også være en komposisjon av sirkler, kvadrater, trekanter, spiraler m.m.


Jesus i vesica piscis fra et middelaldersk illuminert manuskript.


Mandala med Vairocana (det universelle aspekt av Buddha) i sentrum


Disse komposisjonsprinsippene er et skapelsesmønster, og går igjen over alt i naturen. I mennesker, planter og dyr. Kjernestrukturen i en celle er også mandalapreget. Mandalaer avspeiler altså naturens oppbygning.

Mandalaen er en arketypisk uttrykksform. Carl Gustav Jung (1875-1961) brukte mandalategning for å utforske psyken, og tok utgangspunkt i mandalaer i sin modell av menneskets bevissthetsnivåer.

Pythagoras (570-500 f. Kr.) betraktet mandalaen som en hellig geometrisk figur der forholdet mellom lengden og høyden er kvadratroten av 3, et forholdstall som bringer oss videre til det gylne snitt 1,618. Motiver som er konstruert på basis av begge disse forholdene, viser seg å gi en opplevelse av harmoni. Det finnes naturlover som setter standarden for "det harmoniske" selv om du og jeg kan ha forskjellig syn på av hva som er stygt og pent.

En amerikansk matematiker begynte å bruke den greske bokstaven phi som kjennetegn for det gylne snitt. Uttrykket "det gylne snitt" skal ha oppstått da en tysk matematiker på 1800-tallet ved en misforståelse blandet sammen uttrykkene "den gylne regel" og "det guddommelige snitt". I mange land brukes uttrykket "den guddommelige brøk".

FIBONACCIS TALLREKKE

Den italienske matematikeren Leonardo Pisano (ca.1170-1250), mer kjent som Fibonacci, utviklet en av verdens mest berømte tallrekker der hvert ledd i rekken er lik summen av de to foregående: 0, 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55, 89 osv.

Hvis vi tar to fibonaccitall som står ved siden av hver­andre og deler den største på den minste, får vi tall som nærmer seg det gylne snitt, f.eks 8 : 5 = 1.6 og 89 : 55 = 1,618.

Det gylne snitt kan defineres som geometrisk deling av en linje i to deler slik at hele linjen forholder seg til den den største som den største til den minste. Som med en matematisk formel kan skrives slik (a+b)/a = a/b.
I Timaios skriver Platon (ca. 430-347 f. Kr.) om hvordan to deler må ha en tredje for å gi en skjønnhetsopplevelse.



MENNESKET



Pythagoras hevdet at det gylne snitt var grunnlaget for proporsjonene i mennesket, og Leonardo da Vinci (1452-1519) har illustrert dette med sin tegning av idealmennesket, Homo ad circulum, den vitruviske mann (etter den romerske arkitekten Vitruvius). Leonardo da Vinci innledet en av sine bøker med: "La ingen som ikke er matematiker lese mitt arbeid!". "La ingen tre inn som ikke er geometer" var Platons inskripsjon over Akademiet i Athen.




PLANTER

Solsikken (Helianthus annuus) brukes ofte som et eksempel på den gylne spiral. Naturen geometriserer overalt i sine manifestasjoner. "Gud geometriserer", sa Platon. Eller uttrykt på en annen måte: "Geometrien er Guds språk".


ARKITEKTUR


Innen arkitektur er kanskje det mest kjente gylne rektangelet fronten på Parthenon på Akropolis i Athen. Vi finner det gylne rektangel både på hele fasaden, deler av fasaden og andre steder på Akropolis.


MALERKUNST


Michelangelo (1475 - 1564) som var en av de største innenfor renessansekunsten, er vel mest kjent for Adams Skapelse, utsnitt fra takmaleriet i Det sixtinske kapell i Vatikanet. Det illustrerer Gud som strekker hånden ut og gir liv til Adam. Det gylne snitt ligger omtrent i skjæringspunktet mellom Guds og Adams fingertupper. Innen malerkunst og fotokunst etterstrebes det gylne snitt som et ideal, og vi finner det "over alt".



SKULPTUR

Michelangelo var også opptatt av menneskekroppen. På skulpturen Kong David er navlen plassert slik at den deler hele høyden i to linjestykker med forholdet det gylne snitt.


MUSIKK

 
Første sats i 5. symfoni (Skjebnesymfonien) av Beethoven (1770-1827) er inndelt ved hjelp av Fibonaccis tallrekke, og det gylne snitt finnes i forholdet mellom satsens deler. Først går bankemotivet over fem takter, deretter får vi 372 takter før bankemotivet gjentas over fem takter. Videre 228 takter før fem takter med bankemotiv igjen. Det gir 228/372 = 0,6129 og 233/377 = 0,618.

Det sies og skrives også at Beethoven fikk inspirasjon til 5. symfonien fra skjønnheten i tempel-komplekset Medinet Habu på Nilens vestbredd ved Luxor.



PYRAMIDER

Hvis vi ser på et tverrsnitt gjennom Den store pyramiden, har vi to gylne triangler der forholdet mellom pyramidens høyde (hypotenusen) og avstanden fra midten og ut (kateten) er det gylne snitt.



ROSEVINDU

Min første assosiasjon da jeg så Livets blomst, var rosevindu. Det nordre rosevinduet i Chartres i Frankrike er et fint eksempel på hellig geometri som grunnlag for konstruksjonen.



KABBALA

Livets tre i Livets blomst.



ALKYMI



Livets blomst er også representert i alkymistiske symboler. Selvfølgelig er den det hvis alt har samme kilde og alt henger sammen. Livets blomst – Livets frukt - Metatrons kube. Her ser vi også at Livets blomst er treimensjonal. Dette forekommer ikke bare i alkymien, men der også. De hermetiske vitenskapene er like matematiske som de eksoeriske vitenskapene. Her er det mye å meditere over. "Som foroven, så forneden." Det er på tide å se youtube-filmen igjen http://youtube.com/watch?v=BoSHh_zF4eo


FENG SHUI


Prinsipper i Feng Shui korresponderer med Fibonaccis tallrekke slik: Yin og Yang (2), det magiske kvadrat Loshu (3), elementene (5) og trigrammene (8).


DEKORASJONER


I Naguib Mahfouz restaurant i basaren Khan el-Khalili i Kairo kan vi beundre takdekorasjonene som et eksempel på arabisk kunst basert på prinsippene i Livets blomst. Restauranten har sitt navn etter nobelprisvinneren i litteratur Naguib Mahfouz (1911-2006) som har hentet handlingen i flere av sine bøker fra denne delen av Kairo.


VÅR HVERDAG


Vi har mange eksempler på det gylne snitt i vårt dagligliv også. Fyrstikkeskene er proporsjonert lik det gylne rektangel der summen av en kort og en lang side forholder seg til den lange siden på samme måten som den lange siden forholder seg til den korte. Eller enklere sagt, forholdet mellom den lange og den korte siden er 1,618. Normalformatet for fotografier er også det gylne rektangel. Det samme gjelder våre kredittkort og spillkort. 

I denne bloggen har jeg sveipet innom noen assosiasjoner til Livets blomst. Har disse smakebitene vekket interesse for dypdykk? Det finnes mange som har mye kunnskap om det gylne snitt, mandalategning, rosevinduer, alkymi eller tema som ikke er nevnt i dette innlegget. La meg gjerne høre! Det er umulig å huske og gjengi kildene til dette blogginnlegget da de er både muntlige og skriftlige og samlet gjennom mange år, men med forbehold om at jeg som amatør kan ha misforstått, gjengir jeg med frimodighet. Jeg venter på å lære mer og å oppdage nye sammenhenger som kan hjelpe meg til å gripe litt mer av helheten.

29 april 2016

Våren kommer og går



Nyhet i nettbutikken mens våren kommer og går: Ullhvit og delikat barnelue til kjølige og kalde vårdager. Pyntet med opphøyde striper og tekstilroser er den også nusselig å se på. 

Det hvite garnet er Marks&Kattens Superwash 100 % ull. Stripene er strikket med mohairgarn. Passer hodestørrelse +\- 42 cm. Bestill fra eldnyb@gmail.com, 91835454 eller https://www.epla.no/shops/sanserommet

17 april 2016

Selvportrett i høyfjellet


Mitt første selvportrett ble tatt i dag på Storhø høyt over Dovrevidda med Rondane som bakgrunn. Med 360 graders utsikt langt av lei kunne jeg se Jotunheimen i vest og Snøhetta i nord. Dagen var bare blå og hvit. Snøkrystallene glitret og vindstyrken var null. Med et par cm nysnø på jevn skare var alt en fryd både bratt opp og bratt ned. Jeg må bare dele dette med dere og håper alle lesere har hatt en like fin dag uansett hvor.


Finnes det en bedre følelse enn å sette føttene i fjellskoene på vei ut i naturen? Nei, men nå har jeg funnet en annen følelse som er like god: Å sette føttene i mine nye fjellskisko. De var stive og uvante på de første korte prøveturene tidligere i vinter, men i april har vi hatt et så  utrolig fantastisk skivær at jeg har hatt mulighet til å gå seks lange vårvinterturer på fjellski. Nyt bildene, og for all del, ikke parker skiene hvis du har mulighet til en fjelltur i vår.





Et mangelfullt liv



Vi er i Tanger tidlig på 1960-tallet. Larbi Layachi har vært på kino. På hjemveien stikker han innom en venn, den amerikanske forfatteren Paul Bowles. Layachi er opprørt over det han hadde sett på filmen. Hvordan var det mulig at Kairo kunne brenne ned uten at han hadde hørt om det på radio?

Bowles forklarer hvordan det går til både i filmer og i bøker. Layachi blir stille før han plutselig innser at det er lov å lyve i bøker uten at regjeringen griper inn. Dette er opptakten til at Layachi vil lage bok. Problemet består i at han er analfabet. Han kan dessuten bare sitt eget morsmål magreb. Så komponerer han en roman i hodet som han leser inn på bånd hos Bowles. En selvbiografisk fortelling om å overleve på det mest elementære nivå fra han som åtteåring blir drevet hjemmefra av sin stefar som ikke vil fø andre enn sine egne barn. Bowles blir så begeistret at han oversetter til engelsk.

Senere overlates Ahmed som hovedpersonen heter i boka, til å sove på stranda og skaffe seg mat gjennom strøjobber som gjeter, hjelpegutt i bakeri, ryddegutt på kafé og tjener hos hvite. Innimellom må han ty til gata der han blir slått av gategjenger og mobbet av rasistiske europeere. Han må stjele og lyve for å overleve. Fengsel er det neste uunngåelige. 

Ahmed har et liv fullt av mangler, men følelsesutbruddene mangler. Han kommenterer eller analyserer aldri andres forkastelige oppførsel. Vi må bare gjette oss til hvilke virkninger de har. Dette er ingen opprørsroman der han legger skylda på noen. Det er gatebarnets synsvinkel med en konstatering av at slik er det. Han er fylt av godhet og naivitet. Uten mat stiger desperasjonen og villigheten til å tro på hva som helst. Boka er både stillfarende og spennende. Kommer han på noe tidspunkt til å sprekke eller hevne seg?


I tillegg til det selvbiografiske får vi innsyn i Marokkos situasjon på 1950-tallet med frigjøring fra Frankrike og gryende bevissthet om selvstendighet uten å være tjenere for koloniherrer. Politiske undertoner var så betente at boka først ble utgitt under pseudonym i USA i 1964. Da den kom på fransk under hans virkelige navn, ble han redd og reiste til USA der han har bodd siden.

19 mars 2016

Gjenbruk



Den grønne påskeduken er hentet fram fra enda et år i boden. Den vekker alltid de samme minnene. Jeg var antakelig i 10-12-årsalderen og like glad i håndarbeid som i dag. Den store forskjellen var mangel på penger og materialer. Jeg hadde lyst til å brodere påskeduk, men vi hadde hverken dukstoff eller mønster. «Nød lærer nøgen kvinde at spinde», sier et dansk ordspråk. Mor fant et grønt laken som var utslitt på midten, men nesten like godt som nytt på begge endene. Den ene enden ble derfor dukstoff. Med matpapir, blåpapir og mors tegneferdigheter fikk stoffet blå streker i form av kvister med gåsunger, nyutklekkede kyllinger med eggeskall rundt og teksten God Påske. Brodergarn var det også dårlig med, men jeg startet med de restene vi fant.

Bruk av rester førte til at garnet bare rakk til litt mer enn ¾  duk. Det gule garnet tok slutt før det siste kyllingparet. Det hjalp ikke «å spinne» da den samme gulnyansen ikke fantes i den store brodeributikken Eldbjørg Vedul i Levanger. Å brodere med en annen nyanse var uaktuelt for en perfeksjonist med ganske godt fargesyn. Duken ble liggende et ukjent antall år. Den bestemte gulfargen ble etterlyst uten hell både i Steinkjer og Trondheim etter hvert som jeg ble litt mer utreist.

Med årene poleres gjerne noen hjørner og på et eller annet tidspunkt kom jeg til at duken skulle ferdigstilles uansett nyanse av gult. Det siste kyllingparet ble derfor en anelse mørkere enn resten. Dette ergret meg så til de grader at duken igjen havnet i avdelingen for uferdig håndarbeid helt til nye hjørner var polert og en blondekant ble påsydd.

Jeg mener å huske at det fremdeles tok flere påsker før jeg våget å pynte med duken. I dag synes jeg at historien, fargeforskjellen og hele duken er veldig sjarmerende. Jeg har med stolthet lagt den på bordet igjen. God påske!

15 mars 2016

Drømmedager i eventyrfjell




Etter spennende dager med yr.no både sent og tidlig og flere ganger daglig, møtte dette synet oss da vi entret bakkekammen opp fra Mysuseter. Datoene for skiferie i Rondane var fastsatt for lenge siden og uttellingen ble maksimal. Gråvær og vind dominerte til noen få dager før fem venninner møttes på Dombås før felles avreise. Vi fikk drømmeforhold.


Vi hadde dessverre bare to dager til disposisjon så det var ikke aktuelt med topptur denne gangen. De lette skiene var perfekte i de oppkjørte løypene til Rondvassbu.


Uterestaurant på vidda i mildværet.


Rondvassbu i sikte.


Snart solnedgang og idyllisk stemning ved Rondvassbu. Stor kontrast til forrige gang jeg kom hit på ski. Tar med et par bilder fra en litt mer strabasiøs tur den gang. Sjarm med dette også så lenge man kan se neste merke og er godt nok kledd.



18 februar 2016



Andvake har en form som virker svært enkel med sine gjentakelser av tilsynelatende trivielle detaljer. Men gjentakelsene kommer med små variasjoner. Man blir nysgjerrig på hvorfor og suges videre til de 74 sidene er lest på kort tid. Så sitter man der og lurer på hva, hvem og hvordan. Svarene kommer i de neste bindene i triologien, Olavs draumar og Kveldsvævd.

Selv om man etter de tre korte romanene har forstått hvem som utførte de groteske handlingene og hvordan det foregikk, er ikke Jon Fosse særlig opptatt av handling og forståelse. Han mener at litteratur skal erfares og oppleves som musikk. Den skal strømme gjennom oss. En slik opplevelse av litteratur, som andre opplevelser, er påvirket av egen sinnsstemning. Om man er oppstemt eller nedstemt, glad eller engstelig.

«Den store litteraturen openberrar noko som ikkje kan seiast, eller synast, på noko anna vis enn nett slik det vert skrive der og då. Den seier, eller syner, det useielege. Særkjennet ved slik litteratur er at han ikkje kan sammenfattast for da forsvinn det som gjer han god», skrev Jon Fosse i et e-postintervju av Eskil Skjeldal.

Jeg våger meg likevel på et kort sammendrag: Alida og Asle har kommet til Bjørgvin for å finne arbeid og et sted å bo. Asle er foreldreløs og Alida er en høygravid uønsket datter. Ingen vil gi dem husrom. De blir mer og mer motløse og driver gatelangs i regnet. Et uhell, eller kanskje en forbrytelse, forandrer framtida for den lille familien. De har med seg minnene om en lykkelig tid den gangen de møttes og startet samlivet.

Romanen er både vakker og trist. Plasseringen i tid synes av og til å være 1800-tall, av og til middelalder. Den har mange litterære, kulturhistoriske og arketypiske referanser. Jeg leste boka for flere måneder siden, men er enda ikke ferdig med den.

Jon Fosse som er en internasjonalt kjent dramatiker, mottok Nordisk råds litteraturpris for Andvake i 2015. 

04 februar 2016

Eksklusiv økologisk kaffe brent over bålet i Nepal


«Ja, her vil jeg selge kaffen min», var Bharats spontane reaksjon da han kom inn i Avdemsbue på Lesja i januar 2016 https://www.facebook.com/avdemsbue. Han oppdaget posene fra Himalaya Ontop Organic Coffee Estate http://www.himalayaorganiccoffee.com ved siden av det nepalske flagget.


De to gründerne har mye å snakke om og Anna lytter oppmerksomt til Bharats historie om kaffe fra frø til kopp. Etter planting tar det tre år før man kan høste de første kaffebønnene og det var i 2015 de fikk den første store avlingen. De første plantene ble satt i jorda høsten 2010, men de fleste frøs og døde i løpet av en kald vinter. Bharat som har lært seg kaffedyrking fra internett, erfarte da et det er best å plante om våren. 


Kaffen hans har allerede vært til salgs i den sjarmerende nisjebutikken ved E136 i et halvt års tid. I mai 2015 reiste jeg fra Nepal med prøver på kaffebønner til Anna på Avdemsbue. Hun falt umiddelbart for den klare kaffen med en svak brentsmak fra manuell brenning i kjele over bålet.


Kaffen brennes over åpen ild. Disse to er lykkelige over arbeidsplassene som Bharat har skaffet dem og mange andre ved å etablere kaffefarm i hjembygda. Mennene deres jobber også delvis på farmen og delvis som bærere for Bharats reisebyrå Alpine Explore Nepal http://www.alpineexplorenepal.com og http://www.traveltrek.asia.


Som turister kan vi nyte det gode liv med strikking av sokker til barn i Nepal. Vi bor på Country Paradise Resort http://www.countryparadiseresort.com som ligger midt mellom kaffeplanter og andre økologiske vekster som brukes i matlagingen. Jeg anbefaler sterkt et opphold her når du skal til Nepal.


Subash som er guide på Himalayas vandreruter for Bharats reisebyrå, var den første som kom med kaffe til Avdemsbue i august 2015. Kaffen er eksklusiv og etterspurt. Portoen fra Nepal til Norge er så høy at Anna må stole på norske turister som er villig til å pakke noen kilo til henne i kofferten. Det gjør vi med glede, men har ikke klart å holde tilbudet i takt med etterspørselen.