29 august 2016

Utallige er perspektivene


«Utallige er perspektivene som åpner seg for den som når fjellets topp.» Dette sitatet viser neppe til hverken Snøhetta eller noe annet fjell i vår fysiske verden. Det viser i hvert fall ikke til bare fysiske fjell. Alt eksisterer på flere plan og billedbruk er en god hjelp for abstrakte begreper. Jeg tar første buss til Snøheim og bestemmer meg for Vesttoppen. Alene der i dag må det bli en selfie.


For en dag! Skritt for skritt, den ene foten framfor den andre fra stein til stein luller meg inn i meditasjon. Et nydelig kartlavmønster rykker meg tilbake til «virkeligheten». Den vokser 9,2 mm på 100 år.


Kan man tråkke på denne perlen da? Jeg beundrer fokklav som kun vokser på steiner det aldri legger seg snø på.

  
Perspektivene vider seg ut, men farer truer. Vanskeligheter må overvinnes for å nå målet. Vilje. Tålmodighet. Utholdenhet. Glede.





Utallige er perspektivene fra 2 253 m.o.h.

Alkymi
av Åse Marie Nesse

Du trur det lettaste er slettelandet
den snorrette vegen mellom ingenting
og ingenting, støvet som virvlar opp
og legg seg på same staden, tettare.
 
Du lengtar kanskje etter elvefaret
den nøkterne grunn under føtene
vissa om å ha sitt på det tørre
utan å tenke på fossestryket.
 
Du drøymer iblant om kongevegen
den opptråkka stien i ulendt terreng
med merkesteinar, ufarleggjorte
og kartlagde ned til den minste grå.
 
Ingen veg er den lettaste vegen
du vandrar med blylodd i hendene
men midt i en motbakke skjer det
ein gong i ein sjeldan time:
 
Du rettar ryggen, tar spenntak i livet
løfter loddet mot ei strime av sol
og ser at i dine hender
er blyet forvandla til gull.

Fra Vandrestjerner, Oslo 1992.