Håp og andre farer

«Fjorten kilometer. Murad hadde grunnet på det tallet hundrevis av ganger det siste året – var det verdt risikoen? Noen ganger sa han til seg selv at avstanden var en bagatell, en forbigående ubeleilighet, og at overfarten ville ta tretti minutter hvis været holdt. Han tenkte i timevis på hva han skulle ta seg til når han var på den andre siden, og han så for seg jobben, bilen, huset. Andre ganger klarte han bare å tenke på kystvakten, det iskalde vannet, pengene han måtte låne, og han undret seg over hvordan fjorten kilometer kunne skille ikke bare to land, men to univers.»

Jeg er ikke vant til å tenke på håp som en fare, så jeg ble nysgjerrig på denne tittelen. Det viste seg at boka handler om båtflyktninger. Mer enn 30 000 mennesker har omkommet på vei fra Afrika til Europa fra 2000 til i dag. På Lampedusa var det ikke nok kister. En flyhangar måtte til for å få plass til rekken av døde mennesker. «Båtene er så fulle av folk at de faller over rekkene og drukner», hørte vi på nyhetene nylig. Til tross for mange ulykker fortsetter flyktningene å komme på denne måten.

Hvorfor velger mennesker å legge ut på en slik farefull ferd? Til tross for at de har hørt om farene fra de mange som ble sendt tilbake, velger de å ta sjansen.

I Håp og andre farer møter vi Murad, Faten, Halima og Azis på vei over Middelhavet i en oppblåsbar gummibåt. Hva fikk dem til å trosse farene på havet, og hva fikk de igjen for det? Vi følger de fire unge menneskene i Marokko før båtreisen, får greie på noen av de vanligste årsakene til at de våger ferden over havet og hvordan det gikk med dem.

Laila Lalami er født og oppvokst i Marokko, har studert ved universitet i flere land, har doktorgrad i lingvistikk og er professor i kreativ skriving.

Erindring og fornyelse

Jeg ble fullstendig overrumplet og overveldet av nostalgiske minner fra min tid i possementbutikken da jeg deltok i opphenging av kunstforeningens utstilling på Dombås hotell. Gamle knapper og annet sytilbehør som bånd, blonder, trådprøver, nuperelleskyttel, nålemagnet og diverse annet som hos meg ligger bortgjemt i esker og skuffer, hadde Edith Bentdal Skjeggestad forvandlet til tekstilkunst. Denne serien på 12 bilder heter Brodøsens små hemmeligheter.

Brudeparet med gjester fører også tanker og følelser til tilbakelagte tider. Avlagt eleganse.

Parafrase.

Hjerte.

Femme fatal.

Femme fatal.

Femme fatal. Dancing queen.

Brev uten ord.

Utstillingen Erindring og fornyelse består av 45 arbeider. Mitt utdrag viser litt av mangfoldet og kreativiteten. Kom deg dit og nyt hvis du bor i overkommelig avstand fra Dombås eller kjører forbi. Den blir i hvert fall stående ut september. Kanskje forlenget. 

Følg med hva som skjer videre også. Dovre og Lesja kunstforening http://dovrelesjakunst.net/ har avtale med en meget kjent og allsidig billedkunstner. 

Før jeg brenner ned

En pyroman går løs i Finsland på Sørlandet og panikken stiger. Det lokale politiet har etablert base sammen med KRIPOS i kommunestyresalen. Dette er en historie fra virkeligheten som foregikk samme sted og på samme tid som forfatteren ble født våren 1978.

Folk i bygda skjønner etter hvert at brannene må være påtent, og begynner å holde vakt om nettene. Politiet sjekker biler som kjører på veiene, og alle forsøker å følge med hvem som ferdes i bygda. Likevel fortsetter det å brenne. En liten gjenglemt gjenstand avslører pyromanen etter den verste natten av dem alle, den 5. juni for 36 år siden. Noen husker kanskje saken fra nyhetene den gangen.

Gaute Heivoll skildrer menneskene med psykologisk innsikt. Jeg følte at jeg satt ved kjøkkenbordet hos pyromanens foreldre, og var ganske gjennomrystet av deres situasjon. De som mister alt de har og nesten omkommer i flammene, får leseren også nære forhold til. 

Forfatteren forteller samtidig om sitt eget liv, og tar opp tidløse tema. Han viser likheter og forskjeller mellom pyromanen og seg selv. De har hatt samme miljø i oppveksten og ganske like liv helt til den ene begynner å brenne ned bygninger og den andre blir forfatter. Han viser hvor like mennesker kan være, men likevel få så forskjellige liv. Pyromanen opplever noe grusomt som det bare hintes til uten at vi får vite hva det er. Han vil ikke fortelle det til noen, men denne hendelsen forandrer ham fra en flink og tillitsfull gutt til en innesluttet og ensom mann. Slik kan man også brenne ned.

Jeg har en kollega som vokste opp i den samme bygda. Hun forteller at hun ble svært overrasket da hun fikk høre hvem pyromanen var. Det gjaldt nok alle bortsett fra hans mor. Både pyromanen og flere andre har fiktive navn i romanen, men min kollega kan ellers bekrefte det meste som fortelles.

Boken ble utgitt i 2010. Gaute Heivoll har fått mye god omtale av hele sitt forfatterskap. Etter 2010 har han kommet med følgende romaner for voksne: Kongens hjerte, Over det kinesiske hav og De fem årstidene.

Sør-England på Instagram og FB

En nyttig påminning. Så kom det noe godt ut av overnatting ved Gardermoen. Dette av og til nødvendige oppholdet som jeg er lite motivert for.

Som vanlig kom jeg hjem fra reisen med et ganske enormt antall bilder på minnebrikken. Selv etter sletting av dubletter og knips som gikk av ved et uhell. Jeg velger i første omgang å gjengi noen av bildene som jeg tok med iPad og la ut på Instagram og Facebook underveis.

Hilde blant alver i Avebury.

Vakre valmuer i Chalice Well, Glastonbury.

Så overstrømmende lykkelig kan man være på en slik reise. Anett priser livet ved Riverside Inn i Devon.

Idyllisk morgenstund ved Riverside Inn.

I Bodmin poserer denne hustigeren på et hagegjerdet.

Å kjøre gjennom Sør-England kan kjennes som en labyrintvandring når man vil unngå motorveier. Vi når målet og veiens ende på Cape Cornwall.

Magisk ved solnedgang med vind på 2 m/s her ved enorme Atlanterhavet. Det skjer ca. 10 dager i året. Sol fra klar himmel alle dager i dette våte kystlandskapet har vi også.

Stille, stille i det sola siger i havet.

Og bak oss stiger månen over Cornwall.

The Giant’s Heart i stien opp til St. Michael’s Mountain, Land’s End, Cornwall. 

Min båt er så liten, og havet så stort. Fra slottet på St. Michael’s Mountain.

Blue Drawings Room på samme slott. Energifylt og overveldende.

Revebjeller. Digitalis purpurea. Uten tvil en av mine favoritter.

St. Michael’s Mountain sett fra stranda ved Land’s End. Vi gikk til holmen ved fjære sjø og reiste med båt tilbake.

Mona og Hilde åpner seg for Atlanterhavet utenfor klippen ved Tintagle. Merlins grotte er et sted i dypet under oss.

Write a letter to Merlin in Camelot Castle Hotel.

Salisbury Cathedral, mektig på flere vis og plan.

«Katedralens storhet speiles i vannets dybde», kommenterer Hilde på Facebook. Breathtaking.

Enda et hverdagsbilde

Jeg synes at dette bilde fortjener en plass blant hverdagsbilder. Verden er så forlokkende der ute, men luka er ny og har skumle lyder. Det går likevel bedre og bedre dag for dag. Spranget er stort fra stor motstand, sprelling og tvang første gang til et dytt bak da han prøvde seg selv i dag. Nå blir det saker å være alene hjemme.

Hverdagsbilder

Jeg skulle gjerne visst hvem som startet utfordringen/oppfordringen til å legge et hverdagsbilde hver dag i fem dager på Facebook. Et bra påfunn! Det kan være vanskelig å finne hverdagsbilder når vi leter i album som er noen år gamle. Der har vi ferie, sol, selskap, sminke og fin på håret. Med FB, Instagram, o.l. har vi utvidet motivvalgene når vi fotograferer. Hverdagen er oftere foreviget, i den grad digitale bilder er evige. De er kanskje like evige som negativer, papirkopier og lysbilder? Så ble jeg også utfordret/oppfordret av Gunvor. Jeg fikk lyst til å legge dem i bloggen min også. Med tekstene som jeg skrev på FB. Alle er fotografert med iPad fra 28. mai til 1. juni.
Kan dette tjene som hverdagsbilde 1/5, Gunvor? Selv om det ikke skjer hver dag. Jeg lette etter Nubis i hele huset, og begynte å lure på om han hadde presset seg ut gjennom et vindu som står på gløtt, da jeg oppdaget ham mellom klær og saker og ting som jeg har slengt oppi kofferten til neste reise. Han har sikkert hørt om reisesenger J

Et helligdagsbilde (Kristi Himmelfartsdag) som hverdagsbilde 2/5. Minner meg om boka "Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe" som Ragni la ut bilde av for noen dager siden. Sølte du kaffe i boka, Ragni? Det gjorde jeg L Dvs. det var et vindpust som tok tak i kuvertbrikken som veltet kaffekruset J

Hverdagsbilde 3/5

Anbefaler biblioteket. Har lørdagsvakt. Herved er hverdagsbilde 4/5 levert.

Bra frokost(lunsj)selskap dette også @madamknipe. Mitt hverdagsbilde 5/5. Har dem jo hver dag hver juni. Og så er det søndag i dag J

Knappeonsdag - Resteknappeglass

Det er noe spesielt med gamle knapper. Mange har vanskelig for å kvitte seg med dem. Noen forteller med drømmende blikk at de har så fine minner knyttet til knapper. De forteller om bestemors glass med knapper som de sorterte etter størrelser, former og farger. Har vi resteknappeglass i dag? Finnes det barn og barnebarn som elsker å leke med knapper?

Du har sikkert både tomme glass og resteknapper. Dekorative hetter kan du kjøpe fra http://epla.no/shops/sanserommet/sm/ eller bestille fra eldnyb@gmail.com. Glassene med knapper kan du selvfølgelig kjøpe også.

Miraklenes år

Er du oppdatert på 1814 eller hører du med til dem som kjenner at uvitenheten tar et ubehagelig grep rundt nakken to uker før 17. mai? Hvis du ønsker å skaffe deg rask peiling med lettleste bøker, foreslår jeg de tre første som jeg har satt inn her. De er beregnet på ungdom, og gir en enkel innføring. 434 år og et mirakel av Jon Ewo tar et sveip over 434 år i union med Danmark, men spesielt de siste årene som leder fram til mirakelet.

Yngstemann på Eidsvoll av Ole Røsholdt handler om den yngste av eidsvollsmennene, 17 år gamle Thomas Konow. Fra hans synsvinkel får vi oppleve de første fem månedene av 1814. Vi får være med på debatter, avstemninger, rampestreker og kalvesteik.

I grunnlovens hus av Atle Næss forteller om herskap og tjenere, bønder og adelsmenn, unge prinser og en gammel konge, riksforsamlingen og 17. mai. 

Vil du gå grundig til verks med et utall detaljer, spring til biblioteket i dag eller bestill fra en rask nettbokhandel. Eller få tak i en utgave som e-bok på minuttet. Denne trenger du tid på, men det kommer til å bli en fornøyelig tid. Jeg tenker på 1814, miraklenes år, av Karsten Alnæs. Det du ikke får vite her, er ikke verd å vite.

God påske!

Etter omtale i Allers forrige uke er lageret heller skrint, men produksjon pågår J Regner med at det kommer flere påsker eldnyb@gmail.com eller http://epla.no/shops/sanserommet/

God påske!

Finnes ikke dårlig vær...

Liten kuling, 14 m/s fra nordvest.

Marit og jeg fotograferte hverandre med hennes mobil. Sterk vind, et par pluss og rødt klister. Flott tur. Vi så både ekorn og hare, men ingen andre skiløpere.