Kjempehalepus

Alle har hørt om stormavepus. Han/hun nøyde seg ikke med mus og fugler, men åt ”ei gryte med graut og eit spann med mjølk, ein gatefeier med kost, ei mjølevogn med hest og ein bil med fem personar i”. Kommer man nærmere gatas skrekk? Så skulle stormavepus hoppe over et gjerde. Det klarte den ikke. Maven ble spjæret på gjerdestolpene og ”ut kom ei gryte med graut og eit spann med mjølk, ein gatefeier med kost, ei mjølevogn med hest og en bil med fem personar i”. Et nifst eventyr det der. Jeg er glad det er et eventyr.

 

Jeg er kjempehalepus. Stormavepus blir jeg aldri. Mus og fugler har jeg fanget få av og maten, som dere ser, består av små knorter som knaser. Mamma sier at det styrker og pusser tennene, er sunt for urinveiene og gir blank pels. Hun har sikkert rett, men mykmaten er dagens høydepunkt.

Jeg er stolt av halen min. Jeg leste på Facebook at Domino ble misunnelig da han så at jeg balanserte på gjerdet i sommer, men Domino, hele deg er flott. Jeg har sett bilder på Facebook.