Lisa forsøkte i lang tid å forklare meg at hun ville tilbake til kattevennene sine på gården hun kom fra. Til slutt ble det så tydelig at det ikke var til å misforstå. Hun flyttet derfor tilbake dit for to uker siden. At det var det eneste rette forstår de som ser henne i full lek der. Jeg blir sterkt berørt av dette romantiske bildet, men det var ikke noe særlig heftig kjærlighetsforhold mellom Lisa og Nubis den siste uka hun var hos oss. De ble ikke uvenner, men opererte på hvert sitt sted ute, og det ble også sjeldnere og sjeldnere jeg kunne nyte det rørende synet der de lå sammenfiltret i en stol. Underlig å erfare hvor forskjellig katter kan utvikle seg, men slik er det jo med en del forhold.
Nubis har blitt stor gutt som takler å
være alene hjemme. Han har utviklet seg fra kjæledegge til superkjæledegge, og
han fanger den samme lekemusa om og om igjen som han stolt og mjauende kommer for å
vise fram. Det er forresten ikke så enkelt når musa gjemmer seg i en sko.
De første dagene alene ute var det tryggest
under buskene.
Aller tryggest er det inntil ei pute i en god stol på
stua.
