Harold Frys utrolige pilegrimsferd

I Dovre har vi pilegrimssenter, pilegrimsled, pilegrimsdager og sommerens pilegrimer til Olsok i Nidarosdomen er nå på vei over Dovrefjell. Harold Fry er en tungsindig pensjonist som impulsivt legger ut på en pilegrimsvandring fra Devon i det sørligste England til landets nordligste by Berwick-upon-Tweed.

Det starter med et brev som Harold får fra en tidligere kollega. Hun har uhelbredelig kreft og vil ta farvel. Hun hjalp ham en gang på en fantastisk måte, og han vil gjerne gi henne noe tilbake. Han skriver et svarbrev som han går ut for å poste. På veien til postkassen bestemmer han seg for å besøke henne. Uten ryggsekk, kompass eller telefon, i dårlige sko og tynne klær legger han i vei, i den tro at hans vandring vil redde livet hennes.

En pilegrimsferd leder tankene mot refleksjon, kontemplasjon eller til og med botsøvelse. I tillegg er det en symbolsk reise. Alt dette finnes i denne boken. Hans biske kone Maureen blir først sjokkert, deretter bekymret og lurer på om mannen har blitt dement. Hun gjennomgår så en indre reise mens Harold er borte og vi får også innsikt i den mentale helsen til flere av de menneskene som slutter seg til ham på vandringen.

 

Mange spørsmål som leseren kan ha underveis, blir besvart på slutten av boken og forsoningen kommer som en befrielse etter smertefulle fortielser og løgner. Boken har flere lag som inspirerer til ettertanke.

Rachel Joyce har skrevet mer enn 20 høreprogram for BBC, og det var gjennom et radioprogram at Harold Fry først dukket opp i 2006. Jeg tenker at tittelen må være inspirert av Lord Byrons Childe Harold’s pilgirmage som beskriver en desillusjonert ung manns reiser og refleksjoner. Det er et langt fortellende dikt utgitt mellom 1812 og 1818.

 

Deler av Childe Harold’s pilgirmage er sitert i Asterix i Belgia.

Childe Harold's Pilgrimage malt av J. M. W. Turner i 1823. Turner siterte følgende linjer fra Byrons dikt i forbindelse med maleriet:

… and now, fair Italy!
Thou are the garden of the world…
Thy wreck a glory, and thy ruin graced
With an immaculate charm which cannot be defaced.