Inkaene var avhengig av et veinett som knyttet de forskjellige delene av riket sammen. Inkaleden er ikke bare de få dagene vi i vår tid kan vandre til Machu Picchu, men et mer enn 25 000 km langt system av stier og trappetrinn bratt opp og ned. Den gang da sprang stafettløpere, chasqui, gjennom hellige fjell i et imponerende tempo for å avlevere meldinger.
Vi velger buss fra Cusco over passet La Raya på 4 338 m.o.h. til Puno ved Titikakasjøen.
Rikelig utvalg av varer til turistene her også. Den som vil kjøpe baby alpakka skal passe seg for may be alpakka. Jenta med levende alpakkaer tjener soles (peruanske penger) ved å la seg fotografere.
Dyrkingen av jorda foregår fremdeles i stor grad manuelt og barna er med fra de er ganske små. Alle barn har rett til å gå på skole, men ingen følger opp om foreldrene holder dem hjemme.
Veiene er stort sett jevne og fine med liten trafikk. Turen tar likevel sju timer pluss pauser.
Milevis over høysletten før vi kjører ned til Titikakasjøen på 3 800 m.o.h.
Utsikten fra hotellrommet viser bare en liten del av Punobukta forskjønnet med armeringsjern i forgrunnen. Hele Titikakasjøen er så mye større. Peru og Bolivia deler på denne verdens høyest navigerbare innsjø med en størrelse på ca. 16 x 60 mil. Vi skimter de flytende sivøyene midt uti sivet.
Førr en fin reise, takk for turen, hilsen Lisbeth :)
SvarSlett