Nepal etter jordskjelvet

Interessen for Nepal har økt fra minimum til enormt etter jordskjelvet. Slik er det i hvert fall blant de fleste jeg møter eller har annen kontakt med. Folk jeg ikke kjenner, stopper på gangveien og spør. Og da er det ikke bare jordskjelvet og ødeleggelsene de vil høre om, men hva som helst om land og folk.

Denne gangen var jeg i Nepal i andre halvdel av april og kom som vanlig hjem med et svært stort antall bilder. Det er vanskelig å finne ett bilde som kan være representativt for alt jeg opplevde, inklusive jordskjelvet og de følgende fire dagene, men bildet av en venninnes bestemor stråler så varmt at jeg lar det stå alene i dag. Her sitter hun utenfor huset sitt som ble så skadet av jordskjelvet at de ikke våger å bo inne.

Jeg har ikke prioritert denne bloggen på reisen fordi det var enklere å legge bilder og tekst til Instagram/Facebook med delvis trege WiFi underveis. Internett fantes selvfølgelig ikke over alt, men det har skjedd store forandringer på et års tid. Plutselig kom vi til internett i en fjellhytte på 3 600 m.o.h. hvor vi overnattet.

Ødeleggelsene regner jeg med at alle mine blogglesere har fått grundig dokumentert gjennom nyhetene. Alle bilder er sanne, men jeg har ikke fanget opp at media har nevnt de mer enn 20 millioner menneskene som bor i uberørte områder eller vist bilder av det som fremdeles står stødig på UNESCOS verdensarvliste. Jeg har sett det med egne øyne og sett bilder og videoer som nepalske venner har lagt på Facebook. De er kjempeglade om jeg vil formidle at de trenger turistene og våre penger mer enn noen gang. Vi kjøper varer og tjenester direkte av folk uten at korrupte myndigheter har forsynt seg med store deler først.

Kathmandu ble prioritert i hjelpearbeidet den første tiden, og fremdeles tre uker etter jordskjelvet finnes bygder, landsbyer og enkeltpersoner ingen har nådd med hjelp. De bor dagsmarsjer fra bilvei, eller veien har rast sammen, og katastrofen er omfattende. Send «trådløs» åndelig styrke for å mildne deres frykt. Tenn et lys nå!