“Olanna’s Dark Swoop began the day she came back from Kano, the day her legs failed. Her legs were fine when she climbed down from the train and she did not need to hold on to the blood-smeared railings; they were fine as she stood for the three-hour drive to Nsukka in a bus so crowded she could not reach aut to scratch her itching back. But at the front door of Odenigbo’s house, they failed. So did the bladder. There was the melting of her legs, and there was also the wetness of hot liquid running between her thighs. Baby discovered her. Baby had walked to the front door to look out, asking Ugwu when Mummy Ola would come back, and then cried out at the crumpled form on the steps. Odenigbo carried her in, bathed her, and held Baby back from hugging her too tightly. After Baby fell asleep, Olanna told Odenigbo what she had seen.”
Hva hadde Olanna sett? Vi er i Nigeria i 1960-årene. Romanen er en sterk fortelling om Biafra-krigens redsler, kjærlighetens kraft, menneskers svik og forsoning.
Vi blir kjent med forretnings- og selskapslivet til en rik igbofamilie, med lange politiske diskusjoner og lettlivede kvelder i den intellektuelle kretsen rundt universitetsprofessor Odenigbo og hans samboer Olanna, med deres hjertegode tjener Ugwu fra en fattig landsby og flere andre personer og miljøer. Boken er delvis medrivende og lattervekkende underholdning. Så kommer grufulle skildringer fra krigen og innsikt i hva den gjør med mennesker på godt og ondt. Av og til blir teksten for omstendelig, men forfatteren bor i USA og har kanskje erfart at hun trenger å forklare sin nigerianske kultur for oss vestlige mennesker.
Les boken! Da får du forklaring på hva Olanna hadde sett. Boken er historisk interessant og den lærer oss mye om mellommenneskelige forhold og reaksjoner i fred og krise. Jeg er snart halvveis og kommer kanskje tilbake med flere sitater og kommentarer i senere blogginnlegg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar